I en krig der rekordmange mister armer og ben er behovet for rehabiliteringssentre enormt. Superhumans Center i utkanten av Lviv i Ukraina har tatt mål av seg til å bli best i verden på akkurat dette.
Tekst & foto: André Kjernsli (andre.kjernsli@gmail.com)
Å komme inn døra hos Superhumans Center er på en måte som å komme inn i et parallellsamfunn. De aller fleste rundt meg, også en del ansatte, mangler minst en arm eller et ben, mange har mistet flere lemmer. Alle beveger seg rundt med krykker, på proteser eller i rullestoler. Flertallet er menn mellom 25 og 50 år, nesten alle er soldater.
Ifølge tall fra senteret er 95 prosent av skadene i krigen i Ukraina eksplosjonsskader, hovedsakelig fra miner eller droner. Dette fører ofte til kompliserte og alvorlige skader som det tar lang tide å reparere.
Det er surrealistisk å være i undertall fordi man har to ben og to armer, men det som er enda mer spesielt er stemningen. I det store, lyse fellesområdet rett innenfor resepsjonen spiller et par pasienter, begge med benprotese, bordtennis. Det ruller en vakker naturfilm på den enorme flatskjermen på den ene veggen, og det man hører mest av er latter og ledig prat. Og det er kø ved kaffeautomaten.
– Jeg meldte meg frivillig allerede ett og et halvt år før fullskalakrigen brøt ut.
ANGRER INGENTING: –Jeg angrer ikke på at jeg meldte meg frivillig i kampen mot den russiske invasjonsstyrken, sier Dmytro Melnyk.
Det er Dmytro Melnyk som sier dette i det vi setter oss ned med hver vår kaffekopp.
Han forteller at hans første møte med de russiske invasjonsstyrkene var øst i Ukraina. Der ble han etter en stund lettere skadet i benet, noe som innebar en pause før han returnerte til krigen. Denne gangen til en del av krigen som overrasket store deler av verden, for ikke å si Putin.
Kjempet i Kursk-regionen
– Etter å ha kriget i Kherson-regionen deltok jeg etter hvert i Kursk-offensiven i august 2024, sier Melnyk.
Dette var første gang siden andre verdenskrig at en fremmed makt okkuperte russisk territorium. På det meste kontrollerte Ukraina 1000 kvadratkilometer av regionen. Dette ble gjort for å ha et forhandlingskort i bytte mot russiskokkuperte landområder.
42-åringens oppgave i Kursk-offensiven var å minelegge området for å gjøre det vanskelig for russerne å ta tilbake arealer de ukrainske styrkene hadde vunnet. Russernes svar på dette var massive droneangrep på de ukrainske styrkene.
– Det var på da jeg mistet hånda, 13. oktober 2024, sier han rolig.
Melnyk er opptatt av å rose sine medsoldaters innsats da han ble skadet. Kameratene kastet seg over han og utførte nødvendig førstehjelp med en gang de forsto hva som hadde skjedd. Hånda kunne ikke reddes, men en blødning som kunne endt livet hans ble raskt stoppet.
Svømmehallen er et at de mest populære tilbudene hos Superhumans Center.
Etter evakueringen fra fronten, var han de neste ukene innom sykehus i Sumo og Poltava. Deretter gikk ferden til et sykehus i Truskavets (Lviv Oblast), og til slutt Superhumans Center i Lviv. Tiden har gått med til å gjøre små operasjonen og tilpasninger, rehabilitering og tilpassing av protese.
– Jeg hadde hørt så mye bra om Superhumans at jeg søkte meg hit – og ble glad da jeg fikk høre at plassen var min, smiler han.
Glad han kom til Superhumans
I tillegg til å miste venstre hånd, fikk Melnyk også en hørselsskade. Han har nå fått operert inn et cochleaimplantat bak øret. Dette er en elektronisk enhet som stimulerer hørselsnerven slik at han kan oppfatte lyd.
– Jeg skal etter hvert ha et inngrep på det andre øret også, forteller minesoldaten.
Å bli utsatt for et så alvorlig traume medfører ofte psykiske utfordringer, på toppen av de fysiske skadene. For at vi skal forstå hvordan han opplevde det, tar Melnyk oss med tilbake til den dagen han ble skadd.
Det russiske angrepet kom om natten, det var helt mørkt. En av de mange FPV-dronene (First Person View, også kalt kamikaze-drone) eksploderte like i nærheten. De første sekundene etterpå forsto ikke Melnyk hva som hadde skjedd.
– Men da jeg skulle bruke høyrehånda for å rette litt på utstyret mitt, lystret den ikke.
Smilte da han forsto at det gikk bra
Han husker at første reaksjon etter at han forsto omfanget av skaden var å smile. Det første han tenkte var at dette går bra, nå får han reise hjem til familien sin.
– Jeg kjente bare en enorm glede over å være i live, den følelsen har jeg fortsatt, forklarer han.
SER LYST PÅ DET: – Det går helt fint å leve med en hånd, dette kunne gått mye verre, sier 42-åringen. Soldatene rundt meg visste hva de gjorde da de så skaden min, det er jeg takknemlig for.
Han angrer ikke på noe av det han har gjort, heller ikke at han meldte seg frivillig.
Han understreker at treningen og hjelpen fra fysio- og ergoterapeutene hos Superhumans har vært krevende, og noen ganger har han lurt på hvorfor han plutselig ble satt til å leke med barneleker. Men Melnyk forstår nå at dette har båret frukter. Koordinasjonen i venstrearmen begynner å bli skikkelig bra, så han får igjen for strevet.
–Jeg har blitt tatt godt vare på hele veien, og jeg takker Gud for at dette tross alt gikk så bra som det gjorde. Det går helt greit å leve et godt liv med bare en hånd, avslutter han.
Melnyk er blant dem som tilsynelatende ikke har fått en mental knekk. Sånn er det selvfølgelig ikke for alle som blir skadd i krig.
Viktig å snakke
Enten du trenger det eller ikke, er du pasient hos Supermans Center kommer du ikke unna en prat med en av de to sosialarbeiderne i senterets psykologiteam.
Fysio- og ergoterapeuter er viktige støttespillere under rehabiliteringsoppholdet.
En av disse heter Elvina Obidniak. Hun er utdannet innen sosialt arbeid ved Ukrainian Catholic University. Der fikk hun høre om sykehuset som ble bygget rett etter at den russiske fullskalainvasjonen startet i februar 2022.
– Jeg var så heldig å få praksisplass på Superhumans Center under utdannelsen, og da tilbudet om fast jobb etter hvert dukket opp, var det ikke vanskelig å takke ja, forteller hun da vi tar en prat på kontoret hennes.
Den halvtimen vi prater sammen er døra lukket, ellers står den som oftest åpen. Det skal ikke være noen terskel å be om en prat med Obidniak, men for noen av pasientene sitter det langt inne. Mest sannsynlig handler dette om en machoholdning de tilegner seg i militæret. Det kan være en av årsakene til at de holder tankene for seg selv.
– Vi vet at soldatene snakker sammen om det som plager dem. Ofte får de beskjed av sine soldatkamerater om å «snakke med jentene», da dukker de opp på kontoret når vi minst aner det, forklarer hun.
Store gutter gråter ikke
Den nyutdannede sosialarbeideren forteller at pasientene uansett ikke kommer unna en samtale i forbindelse med at de skal skrives ut.
Elvina Obidniak i samtale med en av pasientene hos Superhumans.
– Dagen før de reiser snakker vi sammen. Hovedsakelig for at vi skal forsikre oss om hvor ferden går, og for å trygge pasientene på at de kan ta kontakt igjen dersom det er behov.
Obidniak forteller at Superhumans har et nettverk av kontaktpersoner spredt utover det store landet. Dette er ofte veteraner, eller familiemedlemmer av veteraner som fungerer som et lavterskeltilbud for tidligere pasienter. Dette kan være alt fra enkle spørsmål, til hjelp med å fylle ut et skjema som myndighetene trenger.
– Det hender at tidligere pasienter ringer bare for å fortelle at de har det bra. Da blir jeg ekstra glad, sier hun.
Hun fortsetter; – Ser du den planten der, sier hun og peker på en liten potteplante på kontorpulten. Den fikk jeg fra en tidligere soldat som ville si takk for hjelpen.
Gaven kom kanskje fordi Superhumans Center er verdens beste rehabiliteringssenter for krigsskadde.
For mange av pasientene blir det nesten som å begynne å leve på nytt. Store utfordringer og hardt arbeid ligger foran dem.
Superhumans Center:
Superhumans Center er et moderne, nasjonalt rehabiliteringssenter i Ukraina som ble etablert i Lviv etter krigsutbruddet i 2022. Senere har de åpnet avdelinger i Dnipro og Odessa. Senteret tilbyr gratis medisinske tjenester til soldater og sivile som har blitt skadet som følge av krigen.
Hovedområder og tjenester:
• Proteser: Tilpasning og produksjon av avanserte proteser, inkludert bioniske og 3D-printede modeller for både armer og ben.
• Rekonstruktiv kirurgi: Ansikts- og lemrekonstruksjon for pasienter med alvorlige skader.
• Rehabilitering: Fysisk og psykisk rehabilitering for å hjelpe pasienter tilbake til et aktivt liv.
• Psykologisk støtte: Terapi og mentalt helsearbeid for å håndtere traumer.
• Hørselsrestaurering: Behandling av pasienter med hørselstap etter eksplosjoner eller skader.
• 400 ansatte
• 150 pasienter
• 1 500+ proteser produsert og installert
• 1 200+ operasjoner utført
• 85 høreapparater levert
• Utenlandske ambassadører: Richard Branson, Sting, Bear Grylls.