Sterkt å møte ukrainere som skal kjempe ved fronten 

Et tosifret antall norske instruktører er for tiden på et ukjent sted i Storbritannia for å gi grunnleggende soldatutdanning til ukrainere. – Det er ekstremt meningsfullt at opplæringen vår kan være med på å redde liv og bidra til at ukrainerne kan forsvare landet sitt, sier veteran og instruktør «Trond».  

Det var ikke lett å få fastsatt intervju med Trond, på oppdrag i «Operasjon Interflex» i Storbritannia. Operasjonen er et britisk initiativ hvor flere allierte land er med for å utdanne ukrainske soldater. Norge deltar med instruktører til grunnleggende soldatutdanning, og programmet er intensivt med mye kunnskap som skal overføres i løpet av en fem uker lang treningsperiode. Det betyr få ledige øyeblikk for den norske instruktøren.  

Det var 930 søkere på instruktørstillingene som ble utlyst før jul, noe som viser stor vilje til å bidra. 70 ble valgt ut, inkludert Trond, som har mer enn ni års erfaring fra Forsvaret og internasjonale operasjoner, men i dag har sivil jobb.  

Oppdraget er ledet av Heimevernet, og det første norske mannskapet reiste til Storbritannia i begynnelsen av oktober i 2022. Det norske bidraget strekker seg frem til mai i år. 

Alvor fra første stund 

Vi får til slutt til en prat i en pause, og Trond forteller at han snart er ferdig med opplæringen av ett av to kull. De fleste instruktørene kommer fra Heimevernets egen styrkestruktur, men det er også folk som i dag er ansatt i andre stillinger i Forsvaret, eller som Trond, fra det sivile med tidligere forsvarskarriere. 

– Jeg har møtt flere jeg har tjenestegjort med tidligere. Det er en trygghet å vite hvilken kompetanse de besitter, og jeg har lært å kjenne at det er hel ved også i det resterende instruktørkorpset. De har valgt ut dyktige folk, sier han. 

Veteranen var ikke i tvil om hva han ville gjøre da han så utlysningen om oppdraget. 

– Noen soldater har ikke familie. De har mistet alt og vil nå krige for landet sitt. De har ikke mer å tape.

– Jeg tenkte med en gang at dette vil jeg være med på. Det er ekstremt meningsfullt – vi kan gi støtte til de som kjemper mot invasjonen på en måte som ikke er deltagende, men som kan gjøre en forskjell. Ukraina har behov for nye og bedre trente soldater fordi de tar store tap. 

Allerede fra første møte med ukrainerne ble alvoret i situasjonen virkelig for de norske instruktørene. 

 – Da ukrainerne ankom basen her i Storbritannia, hadde de fremdeles mobiltelefonen lenket til de stedene de kom fra. I løpet av den første timen begynte flyalarmen å ule fra flere av telefonene, noe som betydde at området deres ble bombet der og da. Det ga de fleste av oss en «reality check» –  da kjente vi på alvoret, sier han. 

Fra våpenhåndtering til førstehjelp 

Utgangspunktet for ukrainerne som skal trenes opp til å bli bakkesoldater og sendes rett ut til den ukrainske fronten, er svært varierende. Noen er erfarne og har vært i krigen allerede. Andre har aldri tatt i et våpen. De utgjør en sammensatt gruppe mennesker, med et aldersspenn fra 20 til 50 år. – Vi har alt fra en sveiser og økonomer til arbeidsledige og lastebilsjåfører. Så spennet i bakgrunn er stort, forteller Trond. 

De norske instruktørene følger «den norske modellen» som er basert på tillit mellom mennesker som skal bistå hverandre i ekstreme situasjoner. Skyting, stridsteknikk, bevege seg rundt på et stridsfelt, ta vare på seg selv i kaldt vær og sanitet er noen av opptreningsområdene. 

– Det vi lærer bort er generelle infanteridisipliner; de får blant annet opplæring i flere typer våpen, å skyte, behandle våpen og å overleve ute. De skal kunne behandle våpen på en god måte. Vi slår hardt ned på brudd på våpenreglene. Vi har imidlertid bare fem uker, så vi kan ikke gå i dybden på alt. Men de får grunnleggende prinsipper og ferdigheter som er viktige når de skal i strid med russerne, forklarer han. 

Førstehjelp og sanitet er et annet område i fokus. 

– Vi har et ganske inngående program på førstehjelp, det vil si sjokkskader, stikk og traumer som det er nødvendig å behandle kjapt. Dette er informasjon som Ukraina har meldt inn ønske om. Det er for eksempel ekstremt viktig å kunne stoppe en blødning, som kan gjøre at soldaten overlever når han blir evakuert bakover, påpeker Trond.  

Forsvaret har fått gode tilbakemeldinger fra britene på det norske bidraget. De norske instruktørene opplever også at ukrainerne setter pris på opplæringen. 

– Det viser de ganske tydelig. På enkelte leksjoner er det applaus når vi er ferdige. Vi blir takket nesten daglig for støtten vi gir dem. Vi har også fått tilbakemeldinger om at de er glade for å jobbe med nordmenn. Det handler nok om at vi har en tilnærming der vi ser mennesket og legger vekt på det mellommenneskelige perspektivet, mer enn noen av de andre nasjonene gjør, tror veteranen. 

Sterke inntrykk 

Selv har han rollen som lagfører. 

– Jeg har ansvaret for ett lag, og har med meg to nordmenn og to tolker. De er dyktige til å tolke og er ydmyke hvis de ikke skjønner, så det har gått veldig bra. Jeg sørger for at de er på riktig sted til riktig tid – for eksempel om de skal til legen en dag så passer jeg på at de kommer seg dit. Og jeg følger med på om de har det bra. Har de for eksempel personlige problemer, spør jeg de om noe har skjedd og om de vil ha noen å prate med. Det gjør at jeg kommer tettere på ukrainerne enn det soldatene gjør. Jeg har fått høre historier angående motivasjonen deres for å være her, forteller han. 

Veteranen sier at historiene vitner om mange grusomme handlinger som skjer i landet.  

– Noen soldater har ikke famille. De har mistet alt og vil nå krige for landet sitt. De har ikke mer å tape. En fortalte meg at han ønsker å kjempe for kona og barna sine, og for at de skal kunne leve i et fritt, demokratisk land. En annen på laget har en åtte år yngre bror som kjempet ved frontlinjen og ble skadet, var på rehabilitering og er tilbake ved fronten. Han meldte seg til tjeneste fordi han sier han ikke kan se broren i øynene uten at han selv også deltar. Det at det er en del familiefedre gjør inntrykk. Jeg er selv far.  

Trond har tidligere vært i Afghanistan og sett folk miste livet og selv tatt liv. Likevel sier han at det han har fått høre «biter mer» enn noe han tidligere har opplevd. 

– Jeg kan kun snakke for meg selv, men jeg vil si at jeg fikk et nytt sett med følelser etter jeg fikk barn. Gjennom Forsvaret har jeg vært på steder hvor barn har ligget spredt rundt etter selvmordsbomber. Jeg tenkte ikke like mye over det der og da. Når man er far selv, og ser fedre som etterlater familie i Ukraina eller i andre land for å kjempe for landet sitt, føler jeg med dem. Tanken på hva de kan bli utsatt for, er grusom. All ære til disse guttene som kjemper. Jeg ville gjort det samme selv, reflekterer lagføreren. 

Men han legger til at de generelt ikke setter seg for mye inn i historiene eller tanken på det som skal skje etter at de har dratt, for å verne om egen psykisk helse. 

– Vi begynner å komme tett på soldatene. Vi sover, trener og spiser sammen. Men vi gir ikke bort personlige detaljer som hva vi heter, telefonnummer, adresser og så videre, og vi har gjort det klart at vi ikke ønsker å legge dem til på sosiale medier, understreker han. 

I stedet er fokuset på respekt og medmenneskelighet.  

– Vi behandler dem med respekt og vet at ting kan være vanskelig. De vet ikke når de har mulighet til å snakke med sine kjære igjen. For en uke siden var det en som ikke hadde hørt fra nevøen sin i Donbas, der det hadde vært bombing. Da må vi være medmennesker og vise omsorg og kjærlighet – han hadde en tøff dag. Vi er også klar over at når tiden er inne til å si farvel, er det ikke sikkert at de vil overleve. Det går litt inn på en. Når vi er på jobb, er vi konsentrerte om det, men når vi ikke er sammen med soldatene er det flere enn meg som reflekterer, sier han, men legger til at det mesteparten av tiden er det god stemning, og god humor.  

– Vi har kommet på vennskapsnivå, og det er veldig viktig å ha tid og mulighet til å le sammen, sier Trond. 

Bruker veteranerfaring 

Han sier erfaringene han har med seg som veteran er av stor nytte i jobben som lagfører. 

– Jeg bruker mye av denne erfaringen. Vi hadde et tilfelle med en ukrainer som tidligere hadde kjempet ved fronten, som påsto at de tingene vi lærte dem ikke var like effektive som det de lærte i Ukraina. Jeg sa at det kanskje var mulig, men det vi lærer dere nå har jeg prøvd ut da vi kjempet mot Taliban. Du har en unik mulighet her, du får enda flere verktøy – ukrainske og norske – du kan bli en supersoldat når du setter det sammen. Det likte han. Denne soldaten var en mange så opp til fordi han hadde kriget mot russerne tidligere og alle lyttet til ham. Det handler en del om at du må vinne tillit og troverdighet, slik at de skal tro på det de gjør. Hvis de ikke tror på dette, taper de, sier Trond.  

– Vi er også klar over at når tiden er inne til å si farvel, er det ikke sikkert at de vil overleve. Det går litt inn på en.

Han understreker at instruktørene vinner mye på å bruke den norske modellen.  

– Men selvsagt er alle trøtte og slitne innimellom og kan trenge en peptalk. Senest for en uke siden var det en episode etter en drill der jeg forklarte at når du dekker et område, er det viktig at du ikke slipper plassen. Gjør du det i et brøkdels sekund kan du eller lagkameraten din være død. Det var en virkelighetssjekk – om få uker kan dette være realitet for dem. Da skjerpet de seg og utførte drillen veldig godt. Samtidig tror jeg at de har litt behov for å fortrenge det de vet de vil oppleve når de er her, sier veteranen. 

– Som lagfører observerer jeg dem hele tiden. Om noen blir deprimerte og faller av, er det viktig at vi ser det, for da vil de være en fare for seg selv og andre, legger han til. 

Et meningsfullt ansvar 

Heimevernssjef Elisabeth Michelsen har vært i Storbritannia og sett på opptreningen. Hun fortalte Forsvaret.no at hun ble mest imponert over ukrainernes vilje til å kjempe, og innsatsen for å hjelpe dem.  

– Og så føler jeg en stor stolthet over hva de norske soldatene trekker inn i dette. De er profesjonelle og føler ansvar, sa hun. 

Også Trond sier at han føler en stolthet over nordmennenes rolle og det bidraget de er med på å gi. 

– Som jeg nevnte tidligere har jeg ikke vært med på en operasjon som har føltes så meningsfull. Det var mer spenning og action i Afghanistan, men her er jeg med og bidrar på en helt annen måte. Vi bidrar til at ukrainerne skal ha sjansen til å vinne en krig, og vi kan være med å redde liv med opplæringa vår. Det føles utrolig meningsfullt.  

Det norske bidraget strekker seg frem til mai i år. Da skal cirka tusen ukrainere ha fått opplæring. 

Selv ville Trond gjerne være med en runde til, men det gikk ikke. 

– Min arbeidsgiver sa nei. Jeg ble ganske skuffet, men det er ikke noe jeg kan gjøre med det, sier han. 

Men lagføreren har en oppfordring til andre arbeidsgivere som leser dette. 

– Det er et ekstremt meningsfullt bidrag, og det er et stort behov. Det å ta en pause fra det sivile liv og forsvinne fra arbeidsplassen i fire-fem måneder, er en dråpe i havet. Vi må bidra til de globale utfordringene, avslutter han. 

Fakta: 

«Operasjon Interflex» i Storbritannia er et britisk initiativ hvor flere allierte land er med for å utdanne ukrainske soldater. Hensikten er å styrke det ukrainske forsvarets utholdenhet og bidra til styrkeoppbygging.  

Norge er et av landene som deltar i opplæringen Storbritannia, og Heimevernet leder det norske bidraget. I januar 2023 startet den andre norske kontingenten med opplæring av ukrainsk personell i England. Det nåværende bidraget består av rundt 75 instruktører.  

Senere vinteren/våren 2023 starter den tredje norske kontingenten opp, og flere er planlagt. Regjeringen har også vedtatt at tallet på norske instruktører skal økes fra 75 til 150. Fram til sommeren 2023 vil over 1000 ukrainere ha fått opplæring av norsk personell. 

Parallelt med innsatsen gjennom Interflex bidrar Norge også med opplæring av ukrainsk militærpersonell på andre områder i 2023. Dette omfatter opplæring av ukrainske eksplosivryddere i Litauen og fagutdanning innen sanitet, skarpskyting og lagførerledelse i Norge.