Norske soldater i Irak har i perioder opplevd hyppige droneangrep med eksplosiver mot basen i Anbar-provinsen. I begynnelsen av året ble det rettet tre angrep mot de norske styrkene, og situasjonen beskrives som intens. Sjiamilitser, som forsøker å få vestlige soldater til å forlate landet, har påtatt seg ansvaret for flere av angrepene.

-Norske styrker må komme seg ut av landet. Styrkene kom hit for å trene de irakiske styrkene, og nå er Irak frigjort og det er ingen behov for utenlandske styrker her lenger, uttalte Ahmed Baktash, kommandant i Badr-militsen, til VG tidlig på nyåret.

Badr-militsen er bare en av flere iransk-støttede militser i Irak som ønsker at landet skal bli helt fritt fra vestlige styrker. Badr-militsen har selv aldri innrømmet å ha angrepet amerikanske styrker i landet, slik noen av de mer ytterliggående militsene har gjort, som Asaib Ahl al-Haqq og Kataeb Hezbollah.

Da den sunniislamske terrororganisasjonen ISIL (den Islamske Staten i Irak og Levanten) herjet på sitt verste i Irak, sto sjiamilitsene og den USA-ledede koalisjonen skulder ved skulder i kampen for å slå dem ned. Nå er forholdene endret.

I januar 2022 ble beredskapen ved den internasjonale koalisjonens baser i Irak hevet, også for de norske soldatene, etter en generell trussel om at det kan komme angrep fra militser.

Bare noen dager inn i det nye året ble det alvor av truslene. Droner utstyrt med eksplosiver ble sendt mot flybasen Ain al-Asad i Anbar-provinsen. Heldigvis ble de skutt ned før de forårsaket skade. Omkring 30 norske soldater fra Panserbataljonen oppholder seg i denne basen. Den norske styrken fungerer som hurtig reaksjonsstyrke, som del av baseforsvaret. Dette droneangrepet var et av tre angrep mot vestlige baser, på like mange dager, i årets første uke.

Soldater fra NORTU 5 (Norwegian Task Unit) har søkt dekning i et shelter under et rakettangrep i Al-Assad, Irak. Foto: FMS

Droneangrepene etter nyttår er langt fra første gang Ain al-Asad-basen har blitt angrepet. Før sommeren 2021 gikk alarmen nesten ukentlig. Det har vært aktivitet også senhøstes da blant annet den irakiske statsministeren ble angrepet av flere droner, som sirklet over statsministerboligen og slapp eksplosiver. Men på basen har det vært relativt stille siste delen av året.

-Det er først etter nyttår at vi igjen opplever angrep mot basen. Fra oktober til nå har det vært ganske rolig, men nå har det tilsynelatende tatt seg opp igjen, sier rittmester Even Dalen. Han er norsk styrkesjef og har vært stasjonert i Irak siden juli 2021 og et godt stykke ut i 2022.

Alvorlig trussel

I 2014 tok ISIL kontroll over store områder i Irak og Syria. De ble sett på som en alvorlig trussel mot trygghet og stabilitet i hele regionen og påvirket trusselbildet i resten av verden.

ISIL har brukt bestialske virkemidler for å bekjempe sine fiender, også muslimer. Målet var å etablere et radikalt sunnimuslimsk kalifat i Levanten, en region som inkluderer Syria, Libanon, Israel, Jordan, Kypros og Tyrkia.

Lederen for terrorgruppen, irakeren Abu Bakr al-Baghdadi, oppfordret muslimer over hele verden til å gripe til våpen og strømme til et selverklært kalifat. Al-Baghdadi hevdet at kalifatet ble etablert i okkuperte deler av Syria og Irak, og omtalte seg selv som en kalif.

Etter at ISIL selv etablerte det de kaller et kalifat i området, begynte gruppen å referere til Den islamske staten (IS). Navneendringen var ment å signalisere at ISIL mener de har kommet nærmere en overnasjonal autoritet innenfor rammen av islamsk statsdannelse. Forsvaret bruker konsekvent «ISIL» når gruppen omtales.

Vil ha hjelp

Irakiske styresmakter ba verdenssamfunnet om hjelp til å bekjempe den ekstremt brutale og voldelige terrorgrupperingen. ISIL har gjort det klart at de er parate til å angripe vestlige mål.

USA samlet en koalisjon av over 60 land og organisasjoner for å stoppe terrorgruppen. Operasjonen ble kalt Operation Inherent Resolve. I koalisjonen ble det etablert en kjernegruppe på rundt 20 land, med Norge som et av landene. Koalisjonen hjelper den irakiske regjeringen på fem områder: Bekjempe ISIL militært, stoppe rekrutteringen av frontlinjekjempere, dempe ISILs ideologi, få slutt på ISIL-finansiering og stabilisere områder som blir frigitt fra ISILs kontroll. Norge har bidratt aktivt på alle områder.

Norske styrker har hatt ulike oppdrag siden 2014, og vært til stede både med instruktører og kirurgisk team. Sommeren 2017 deployerte Telemark bataljon et norsk styrkebidrag til flybasen Ain al-Asad, under amerikansk ledelse. Denne styrken deltok høsten 2017 og våren 2018 i en rekke større operasjoner i Eufratdalen, som rådgivere til den irakiske hæren, og bidro til å bekjempe ISIL i Vest-Irak.

I perioden 2018–2020 var fokuset rettet mot rådgiving og trening av irakiske sikkerhetsstyrker i Anbar. I august 2020 ble oppdraget endret fra å være et rådgivningsoppdrag til et vakt- og sikringsoppdrag. Størrelsen på bidraget ble redusert, og navnet ble endret fra Norwegian Task Unit (NORTU) til Norwegian Security Force (NOR SECFOR). Sammen med amerikanske styrker sørger det norske styrkebidraget for styrkebeskyttelse av flybasens personell og materiell.

Føltes dramatisk
Styrkesjef Even Dalen i Irak. Foto: Privat

-Oppdraget vårt er å sikre Camp Midgard, den norske campen her, og bidra som hurtig reaksjonsstyrke i koalisjonens baseforsvar av flybasen. Vi som har vært her siden i sommer, har opplevd en dynamisk trusselsituasjon med en mer intensiv periode med drone- og rakettangrep nå på nyåret. Etter nyttår har det intensivert seg, og vi har blitt angrepet tre ganger av fiendtlige droner og raketter. Disse dronene er enveis angrepsdoner med eksplosiver. Vi har reagert i henhold til drill, og kommet oss i shelter og pansrede kjøretøy, sier styrkesjef Dalen på telefon fra Irak.

Som hurtig reaksjonsstyrke er Dalen og de andre norske soldatene med på å forsvare basen og håndtere nedslagene, for å unngå ytterlige skade etter angrepene.

-Vi søkte dekning i løpet av noen få sekunder da vi ble angrepetangrepet. Deretter gjorde vi klar den hurtige reaksjonsstyrken. På vei inn i shelter var det flere soldater som fikk med seg at luftvernsystemet engasjerte de fiendtlige dronene. Det så ganske dramatisk ut, for det skjedde ikke så langt unna. Heldigvis fungerte luftvernet godt. De fiendtlige dronene ble skutt ned etter kort tid, til tross for at det var ganske store og avanserte droner. Det har ikke vært materiell- og personskader i vår camp, forteller han.

Han understreker at Ain al-Asad er en stor leir hvor soldatene bor beskyttet av såkalte Hesco-barrierer og betongvegger for å minimere skadepotensiale av innkommende raketter og droneangrep. Tidligere småskala-angrep har blant annet ført til materiellødeleggelser inne på basen. – Det skal mye til for et direkte treff som skader personell, mener han.

Ifølge Dalen har luftvernet hatt stor effekt mot dronetrusselen. Når det gjelder raketter, så har ikke alle blitt stoppet av luftvernet.

Men Dalen innrømmer at det oppleves veldig dramatisk å bli angrepet.
-Alarmen går, du hører og ser eksplosjonene i lufta og kjenner smellene i bakken. Det er ganske mye adrenalin i omløp, sier han. Under slike oppdukkende hendelser lener vi oss på den grundige treningen og den realistiske øvingen. Det er avgjørende at alle vet hvilke prosedyrer som må følges for å komme seg i sikkerhet.

-I etterkant har vi hatt debrifing for å snakke om hva som har skjedd, for å forebygge traumer. Folk reagerer forskjellig. Surrealistisk nok er angrepene en lettelse for noen og det fjerner en del engstelse og bekymring. Samtidig opplever noen det motsatte. Trusselen blir mye mer reell og føles på kroppen. I etterkant av angrepene jobber vi med å utvikle våre prosedyrer og rutiner. Vi lærer noe hver gang om hvordan vi kan håndtere ting på en bedre måte, sier styrkesjefen.

Han forteller at det siste av de tre angrepene fant sted 6. januar:
-Nå har det gått noen uker siden det skjedde, og det er tilsynelatende rolig. Det gjør at vi får senke skuldrene litt igjen og kan fokusere på daglige gjøremål. Men vi gjør det vi kan for å være mentalt forberedt på nye angrep. Vi er klare om det skjer, understreker han.

Vi gjør en viktig jobb

Dalen bekrefter at det hovedsakelig er sjiamilitser som går ut og sier at de vil at USA, og Vesten generelt, skal trekke seg ut av Irak.

-Gruppene deler Irans syn om at folk må stå opp mot Israel og Saudi-Arabias makt i regionen. De bidrar til å spre det iranske regimets idealer om politisk islam. Militært inngår militsene i Irans plan for asymmetrisk krigføring. Skulle ytre makter angripe landet, vil Iran svare med å la militsene utnytte motpartens sårbarhet i regionen, skriver NUPI-forsker Kjetil Selvik i VG.

Dalen påpeker imidlertid at irakiske myndigheter er svært takknemlige for jobben koalisjonen gjør.

-Vår tilstedeværelse er ønsket fra irakiske myndigheter, herunder sikkerhetstyrkene og regjeringen. Vi er en stor støtte for dem, blant annet når det gjelder etterforsyninger og materiell, styrkebeskyttelse, flykapasiteter og så videre. På basen lokalt er irakerne også vennlig innstilt mot oss og vi føler oss velkomne. Men når du blir angrepet, kjenner du jo på at det er folk i landet som ikke ønsker å ha oss her. Det er utrolig synd at de ikke ser verdien av det vi gjør her, sier han.

-Når det er sagt, føler vi oss trygge her på basen. Det handler om at vi har gode rutiner for å beskytte oss selv, et velfungerende luftvern, og et generelt høyt treningsnivå. Vi gjør de riktige grepene når slike hendelser skjer. Det gjør at vi føler oss ekstra trygge. Der og da blir man jo selvsagt redd – det er helt naturlig. Men det er samtidig betryggende at vi har systemer rundt oss som beskytter oss, og at vi unngår materielle skader eller fysiske skader på personell, understreker han.

Foto: Privat
Sprer hat i sosiale medier

Et annet «våpen» som brukes i konflikten er indirekte angrep fra militsgrupperingene gjennom sosiale medier.

–Sosiale medier er en plattform som de benytter til å spre sitt budskap og propaganda mot vestlige styrker. Vi ser at en sterkere retorikk har økt i takt med det som har skjedd. Eksempelvis blir det lagt ut videoer som viser klargjøringen og forberedelsene av droner og raketter i forkant av angrep. Men vi vet at irakiske myndigheter og sikkerhetsstyrker vil ha oss her, de vet vi er her for å støtte dem. I et krigsherjet land som Irak vil det imidlertid alltid være noen som er uenig, og som har evne og vilje til å utrykke det. Det må vi håndtere, sier Dalen.

Ifølge styrkesjefen oppleves det som svært meningsfullt å være i Irak for den norske styrken.

–Vi føler at det vi gjør en forskjell. Vi er med på å skape stabilitet og sikkerhet i Irak, og majoriteten setter pris på det vi gjør. Vi er en liten gjeng med nordmenn, og vi føler at det er ganske enormt det vi utretter, forteller han. Samtidig erkjenner vi at den trusselfylte situasjonen skaper usikkerhet og kan oppleves som krevende for våre kjære hjemme i Norge.

Sosiale medier spiller også en rolle her. Det er krevende når nyheter spres i løpet av svært kort tid.
–Det er en utfordring. Det tar sekunder før det er medieoppslag. Sosiale medier er så omfattende, og det fører til at man rapporterer om det som skjer med en gang. Lenge før vi er ferdige med oppdraget her, har det nådd de hjemme, kommenterer Dalen.

–For vår del har vi informert våre kjære om at intet nytt er godt nytt. Det må vi leve etter. Når situasjonen har roet seg, tar vi kontakt med de hjemme. Vi føler oss trygge, men kjenner på at det er krevende når mediedekningen er så «god», men vi gjør det beste vi kan for å håndtere det, gjentar han.

Dalen og de andre norske soldatene i kontingenten ble avløst av en ny kontigent like etter intervjuet.

Norske soldatene i Irak om natten under trening og øving. Foto: FMS
Annen situasjon i Irak

–Det skal bli veldig godt å reise hjem og vite at du har bidratt til noe viktig og gjort noe meningsfylt. Vi har bidratt til økt sikkerhet og trygghet i Irak. Samtidig kjenner jeg at det skal bli godt å være hjemme og ikke konstant leve med trusselen fra droner og raketter. Jeg tror vi alle kjenner på det samme nå. Og det blir en kontrast etter en så intensiv hverdag, sier han.

Når soldatene er hjemme igjen vil de ha en debrief, få medisinsk utsjekk, tilgang til psykolog og lignende.

– Deretter blir det halvannen måned der vi bare skal være med våre kjære. Jeg tror det vil hjelpe godt til å omstille seg, sier styrkesjefen.

Og hjemme i Norge venter samboer Vilde spent på å få Dalen hjem.
– Det er mange måneder siden vi har sett hverandre. Nå gleder jeg meg bare veldig til å se henne, avslutter han.

Denne artikkelen ble først publisert i Veteran i mars 2022.