De siste månedene har vært preget av en eskalerende konflikt mellom Israel og Hamas. 60 nordmenn tjenestegjør i området. Konflikten gjør jobben vanskelig.
7. oktober 2023 gjennomførte Hamas et omfattende angrep mot Israel, som resulterte i israelsk respons med massiv bombing av Gazastripen. Dette har ført til akutt mangel på mat, rent vann og sikkerhet i området. Så langt er 24 000 palestinere og 1200 israelere drept, 10 000 av dem skal være barn. Situasjonen har også ført til at 1,9 millioner mennesker er på flukt, og mange har mistet sine hjem. Konflikten påvirker også forholdene i nabolandene.
Mange på jobb
Forsvaret har cirka 60 tjenestemenn i Midtøsten per dags dato, omtrent halvparten av disse tjenestegjør i UN Truce Supervision Organization (UNTSO), Multinational Force and Observers (MFO) og Nasjonalt støtteelement (NSE) i Jordan.
NVIO får imidlertid ikke lov til å snakke med noen av disse direkte. – Vi må på nåværende tidspunkt si nei til mediehenvendelser da dette er en pågående situasjon. FN er også tilbakeholdne på hva som kommer ut fra teateret. Parallelt har vi fortløpende og god dialog med norsk SNR, sier Jonny Karlsen i Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).
Han kan derimot si noe om hvordan situasjonen er for det norske personellet i UNTSO på generell basis. – Arbeidsdagen til personellet i UNTSO er varierende, alt etter hvor de holder til. I Sør-Libanon er de tidvis mye i shelter på grunn av situasjonen i området og den siste tiden har det vært daglig. Likevel føler personellet seg trygge og godt ivaretatt. Dette har blitt den nye normalen for personellet i misjonsområdet, sier Karlsen.
14 FN-observatører
Sjef for observatørstyrkene i Libanon, Frits Atle Andersen, snakket om situasjonen i podcasten Forsvarspodden. Han er en av 14 norske observatører som jobber med å overvåke den gamle fredsavtalen mellom Israel og de arabiske landene.
– Hvis vi går tilbake til 7. oktober, da Hamas angrep Israel, endret hverdagen seg over natta. Hverdagen har blitt mer uforutsigbar. Vi har sittet periodevis, nesten uten unntak, daglig i shelter. Det gjør at vi ikke får vært ute og gjort primærjobben vår. Det er aktører her i Sør-Libanon som støtter den palestinske saken i Gaza og på Vestbredden. De har angrepet Israel med blant annet raketter. Det er ikke kamphandlinger her som i soldat mot soldat, i stedet forsøker man kanskje å ta ut israelske overvåkningskameraer, og israelske posisjoner langs Blue Line. Da forsvarer israelerne seg og skyter tilbake og prøver å ta ut de utskytningsplassene som de identifiserer på libanesisk side, sier Andersen.
Andersen sitter i Naquora, 5-6 kilometer nord for Blue Line, en avgrensningslinje mellom Libanon og Israel og Libanon og Golanhøydene. I Naquora er de samlokalisert sammen med UNIFIL.
UNIFIL-soldater skadet
– Det er et par UNIFIL-soldater som har blitt lettere skadet. Det ene var en trommehinne som ble sprengt, og det andre var rikosjetter fra en murvegg som traff en person. Det er det jeg kjenner til. Vi er ikke en part i konflikten, og heller ikke et mål for noen av partene, sier Andersen i podcasten.
– Vi er ikke lenger så mye ute på patrulje på grunn av sikkerheten. Og vi er ikke så mye langs Blue Line som vi pleier, av frykt for å være på feil sted til feil tid.
Våpenhvileavtalene som foreligger er mellom statene Libanon og Israel, og Israel og Syria. Det er også en fredsavtale mellom Egypt og Israel, som blir overvåket av MFO. Det som foregår på Vestbredden er derfor ikke en del av FN-observatørenes mandat. Samtidig er det som skjer på Gaza noe som har direkte innvirkning på hvordan partene i Libanon agerer, sier Andersen.
Feil sted til feil tid
– Vi er ikke lenger så mye ute på patrulje på grunn av sikkerheten. Og vi er ikke så mye langs Blue Line som vi pleier, av frykt for å være på feil sted til feil tid. Det kan også være udetonerte granater som ligger i nærheten av der vi patruljerer. Det har vi avdekket et par ganger. Men vi er ute hver dag, og prøver å gjøre så mye som mulig innenfor de tidsvinduene vi har tilgjengelig – når vi ikke må i shelteret eller må holde oss rolig i en FN-posisjon fordi sikkerhetssituasjonen ikke gjør det mulig, sier han.
Jonny Karlsen ved FOH bekrefter at den kan være vanskelig for personellet å få gjort jobben de er satt til å gjøre.
– Personellet har tidvis innskrenket handlefrihet, men utfører sine oppdrag når det er mulig og i henhold til operasjonen. Leaveavløsning har til nå, stort sett gått greit, bortsett fra at reise til og fra flyplassen kan ta lengre tid, sier Karlsen.
Snakk med de hjemme
Andersen sier det er viktig å holde de hjemme jevnlig oppdatert.
– Jeg oppfordrer dem som jobber for meg til å holde de hjemme oppdatert. Men så er det også sånn at ofte når vi er i shelteret har vi ikke mobildekning. Så selv om man ikke skulle få tak i oss til enhver tid, er sannsynligvis alt fint, avslutter han.
Artikkelen ble første gang publisert i Veteran i desember 2023. Siden den gang har konflikten eskalert til blant annet Rødehavet og Jemen. Norge bidrar her med inntil ti stabsoffiserer til den internasjonale innsatsen for å trygge sivil skipsfart i Rødehavet, innen rammen av operasjonen Prosperity Guardian (OPG) og Combined Maritime Forces (CMF).