Den svenske forsvarsministeren har lovprist programmet for psykologisk dekompresjon av ukrainsk sanitetspersonell i Gøteborg. Samtidig sitter den norske forsvarsministeren og venter på en forespørsel fra den ukrainske regjeringen. – Kanskje en defensiv tilnærming overfor et land som kjemper en eksistensiell krig? spør NVIOs generalsekretær Bjørn Robert Dahl.
Regissør Sebastian Lindström (t.v.) er en av initiativtagerne. Bjørn Robert Dahl (t.h.) ønsker et tilsvarende tilbud i Norge, men får ikke svar fra norske myndigheter.
I fjor høst var 108 soldater fra Ukraina samlet rett nord av Gøteborg for å senke skuldrene og samle krefter for å fortsette kampen mot Russland. Soldatene er sanitetspersonell og deltar i et program som er organisert av en NGOen Repower. Repower har en avtale med det ukrainske forsvarsdepartementet om å kunne ta imot opp mot 120 soldater for psykologisk dekompresjon. Så langt er programmet gjennomført femten ganger i Sverige, Danmark og Spania.
Norges veteranforbund for internasjonale oppdrag (NVIO) har to ganger besøkt og snakket med både de som gjennomfører opplegget og de som deltar. Historiene er sterke – de man møter setter ansikt på den krigen som påvirker hele Europa. For eksempel Aleksandr på 48 år som har hatt på seg uniformen siden 2014, da Russland ulovlig annekterte Krym-halvøya. Aleksandr er gift, har fire døtre – hvorav tre fremdeles er i tenårene. Den fjerde dattera er soldat i den ukrainske hæren, og han kunne fortelle at han ikke hadde sett henne på tre år. Familien hadde måtte flytte tre ganger etter hvert som stedene de bodde på hadde blitt bombet til ruiner av russerne. Han lurte nå på om det var andre steder i Ukraina de kunne flytte, eller om han skulle forsøk å få de ut av landet. Han så ingen positive scenarier for familien i hjemlandet. – I mellomtiden må vi bare fortsette kampen, og et opphold som dette gjør at jeg får roet ned og sett hva vi kjemper for, sa han. Han hadde på mange måter mistet følelsen av normalitet, det som vi tar for gitt i hverdagen. Hans hverdag kan beskrives med at det var uvant å måtte se seg til venstre og høyre før han krysset gaten. – Vi ser opp mot himmelen for å se etter droner.
Senere på dagen kom vi i kontakt med Vladyslav, en lege på 31 år. Vladyslav har stått i krigen i seks år. Han har mistet sin nærmeste familie og så ingen lyspunkter i livet. Da vi spurte han hvordan han kom gjennom dagene og om opplegget i Sverige bidro til en bedring i livet svarte han: – Jeg har ingen ting å leve for. Jeg har ingen familie og jeg har heller ingen kjæreste. Han prøver å koble av fra striden ved å tegne inntrykk fra hendelser og områder han er i. Når han har fri maler han tegningene over på lerret. Han viste oss en notatbok med et hundretalls tegninger fra forskjellige situasjoner.
Aleksandr (48) har hatt på seg uniformen siden 2014, da Russland ulovlig annekterte Krym-halvøya.
Programmet for psykologisk dekomprimering har tre hovedlinjer. Den første ser på psykologisk restitusjon hvor det gjennomføres traumeinformerte økter ledet av psykologer gjennom daglige, praktiske øvelser og kollegastøtte. En del av de praktiske øvelsene går på nevroplastisitet hvor man gjennomfører øvelser som koordineringsmessig kan være så utfordrende at hjernen tvinges til å tenke på øvelsen for at du skal kunne gjøre det som er beskrevet. Dette er en metode som også brukes av toppidrettsutøvere når det går litt galt i gjennomføringen og de må få tankene over på noe annet. Med andre ord, man forsøker å bryte tankerekkene ved å fokusere på noe som trivielt. At de bruker kollegastøtte i tillegg viser at kameratstøtteprogrammet vi kjører i NVIO er viktig og riktig for å kunne ta vare på hverandre i tunge tider.
Den andre linjen går på fysisk rehabilitering og eventyr. Ting som vi i Norge tar for gitt, men fysisk trening er ikke enkelt å gjennomføre når man ligger ved frontlinjen. Det er viktig for å gjenoppbygge tilliten til kroppen og frigjøre stress. Her ble vi blant annet med gruppen på et spahotell, hvor bare det å være i bassenget utløste stor glede og høylytt snakk.
Den tredje delen av programmet er profesjonell utveksling og workshops. Her inviteres gruppen til besøk hos helsemyndigheter, sykehus og militære avdelinger. Denne gangen var ukrainerne ved Sahlgrenska sykehus hvor diskusjonene gikk i begge retninger. Personellet på sykehuset fikk godt innblikk i traumebehandling av skudd- og eksplosjonsskader, amputasjoner under kummerlige forhold og ikke minst hvordan det er å stå i disse situasjonene kontinuerlig. Det siste begrepet har nok forskjellig definisjon avhengig av hvor man er, og hva slags normalitet man har i hverdagen. Besøket til forsvarsindustrien som ble gjennomført i september var til Volvo, hvor blant annet besøk til Volvo Volt og World of Volvo stod på agendaen. Når den forsvarsrelaterte delen blir besøkt er det faglig utveksling og førstehånds overføring av blant annet hvordan utstyr fungerer eller ikke fungerer i strid. Dette er verdifull informasjon for begge parter slik at man får optimalisert utstyret etter forholdene. Som ukrainerne sier, improvisering for å møte endringer hos motstanderen er viktig og mye av utstyret som er digitalisert trenger fortløpende oppdateringer. Den eneste plassen vi fikk ta bilder var på World of Volvo, og det er litt synd at det ikke er mulig å vise samlingen av utviklingen av Volvos personbiler som er utstilt på Volvo Volt. Her var det kjøretøy som ikke hadde sett dagens lys. Da vi kom til World of Volvo var det full omvisning og test av forskjellig utstyr og noe av det som falt i smak hos ukrainerne var å teste traktorene til Volvo.
Legen Vladislav (31) føler han ikke lenger har noe å leve for. Kunsten får han gjennom dagene.
Etter en konsert i Sankta Birgittas kapell kom vi i kontakt med en som snakket svensk. Etter litt prat fant vi ut at han i utgangspunktet ikke hadde hatt noen kobling til Ukraina, men for litt over et år siden fant han ut at han ikke kunne sitte stille i Sverige og se på det som skjedde. Han er 35 år og utdannet sykepleier. En av hans refleksjoner var hvor kyniske russerne er i bruken av sine egne soldater. For noen måneder siden var han vitne til at fire russiske soldater ble sendt mot ukrainske stillinger uten våpen, den ene måtte bruke krykker for å ta seg fremover. Dette ble gjort for å tiltrekke seg ukrainsk ild slik at de kunne sende ut angrepsdroner eller legge artilleriild på stillingene. – Jeg trodde ikke vi mennesker kunne gjøre noe slikt, sa han.
Den svensk/ukrainske NGOen, Repower, er som nevnt hoveddriveren i opplegget. Organisasjonen har frivillige fra hele Europa. Majoriteten er svensker og ukrainere, men vi traff nordmenn, franskmenn og dansker blant de som var med i gjennomføringen av programmet. I tillegg stiller lokale bedrifter opp for å få dette til å fungere. Hvert 10-dagersprogram koster cirka 200 000 euro som dekker alle kostnader som transport tur-retur Ukraina, mat, overnatting og det faglige programmet. I Sverige dekker regjeringen deler av kostandene gjennom Myndigheten för samhällsskydd och beredskap, mens selskaper som Volvo Defence og andre kommer inn som bidragsytere.
En av initiativtakerne til Repower er svenske Sebastian Lindström, en Emmy-nominert regissør. Han ønsker at programmet skal kunne utvides også til Norge. Han har vært på rekognosering og ser på Gålå som en meget god lokasjon for en slik gjennomføring. Responsen fra området er også positiv, men det gjenstår en del før vi kan si at dette er mulig.
Sammen med Veteranforbundet SIOPS har NVIO stilt spørsmål siden høsten 2022 til våre politiske myndigheter om Norge som nasjon skal støtte Ukraina gjennom et offentlig-ideelt samarbeid, for eksempel med veteranorganisasjonene. Svaret lot vente på seg og ikke før denne våren fikk vi svar fra forsvarsministeren: dette var ikke noe ukrainske myndigheter hadde bedt om. – Når vi så forsøker å få dialog om delfinansiering er det ingen deler av Nansen-programmet som sier at dette er i målgruppen til programmet, sier NVIOs generalsekretær Bjørn Robert Dahl. De femten gjennomføringene har så langt hatt 1100 deltakere fra 340 frontavdelinger, som har returnert til tjeneste med fornyet styrke og kapasitet til å redde liv.
– Det synes underlig, all den tid man ser samarbeidet mellom ukrainske myndigheter og Repower, at man kan komme opp med et slikt svar og det understøtter heller ikke utsagnet som kom i stortingsmelding 15 (2019-2020) om veteranen som ressurs. Her er det mulig å spille på et initiativ som kommet Ukraina til gode gjennom å knytte sammen individuelle styrker med kollektiv prestasjon. Vi får bare stå på videre og håper at flere i veteranmiljøet kan støtte opp rundt dette, avslutter generalsekretær Bjørn Robert Dahl.
Hvis du vil lese mer om Repower finner du informasjon her www.repower.ngo