Som engasjert generalsekretær i Veteranforbundet SIOPS har Øystein Wemberg talt skadde veteraners sak. Men den avtroppende lederen er bekymret; psykiske helseplager blant veteraner øker, flertallet søker ikke hjelp og om de gjør det, opplever mange å bli møtt med manglende forståelse. Myndighetene må derfor ta et større ansvar. 

Da Øystein Wemberg tok over som generalsekretær i Veteranforbundet SIPOS, kunne han selv se tilbake på 40 års karriere som yrkesmilitær, blant annet som nestkommanderende i Sjøforsvaret. 

I SIOPS har han vært pådriver for større fokus på forebygging av skader og bedre rettigheter for soldater, som kommer hjem med fysiske og/eller psykiske helseutfordringer, og deres pårørende.   

– For meg står dette frem som en svært viktig samfunnsoppgave. En av de mest alvorlige konsekvensene av Norges deltakelse i internasjonale operasjoner er at soldater kommer hjem med skader og utfordringer med å reintegrere seg i det sivile samfunnet. Hele drivkraften min har vært å jobbe for en gruppe familier og soldater som får problemer. Jeg har selv vært i Forsvaret alle disse årene, men ikke sett utfordringene så tydelig som jeg har gjort nå, innrømmer han. 

Wemberg forteller at han har svært stor respekt for det mange av de han har truffet har vært utsatt for gjennom jobben, og for den manglende anerkjennelsen de har opplevd. 

– Mange jeg har møtt har ikke blitt trodd av Staten på at de har psykiske helseplager grunnet eksponering for alvorlige hendelser eller belastning over tid fra tjenesten ute. Har du blitt skutt på, eller vært utsatt for en veibombe og fått en fysisk skade, er det lettere å se og man kommer raskt inn i behandlingssystemet. Men traumer og psykiske plager er ikke nødvendigvis synlige med en gang. De sniker seg ofte på deg som psykiske senskader over mange år – det kan ta alt fra 0-20/30+ år. Dette kan også skje i tillegg for de med fysiske skader. Her ligger utfordringene, påpeker han. 

Søker ikke hjelp 

SIOPS-lederen forteller at de derfor har jobbet for å styrke sikkerhetsnettet når skader oppstår i tjenesten i internasjonale oppdrag. 

– Det skal være sikkert, troverdig og godt. Soldatene som skal i utenlandstjeneste, må være godt kjent med sikkerhetsnettet og de erstatningsordningene som fins. Når de drar ut, er det selvsagt ikke dette soldatene skal tenke på. De skal gjøre jobben sin. Men det er viktig at samfunnet har tatt ansvaret for at sikkerhetsnettet er robust, og at skadde veteraner ivaretas med et godt behandlingstilbud og trygge økonomiske rammer, mener Wemberg. 

– Det er regjeringen og Stortinget som sender norske soldater ut i krigsområder; da må de også ta ansvaret når soldatene kommer hjem og trenger hjelp. 

 For det er alltid noen som vil få utfordringer. Afghanistanundersøkelsen som kom i 2020, viser at mer enn én av ti får psykiske helseutfordringer. Dette er en markant økning i forhold til undersøkelsen i 2012, og viser at plagene kan komme over lang tid som senskader. For veteraner fra tjeneste i Libanon er andelen som sliter med psykiske helseplager nå korrigert til 15 prosent. 

– Det er et betydelig antall. De trenger god støtte og oppfølging, med mål om at de skal bli helt friske og fungere som alle andre i samfunnet. 

Men ifølge Wemberg er barrieren for å søke hjelp alt for høy, og dette er meget bekymringsfullt. En forskningsartikkel om norske Afghanistanveteraner fra 2016 viser at nesten 73 prosent som tilfredsstilte kriteriene for én eller flere psykiske diagnoser, oppga at de ikke hadde søkt hjelp. Ønsket om å håndtere vanskelighetene selv, og mulige konsekvenser for karriere og senere utenlandstjeneste ble hyppigst oppgitt som barriere for ikke å oppsøke helsehjelp. 

Vi er blitt flinkere til å samarbeide, både med de store og de små veteranorganisasjonene, men også med arbeidstakerorganisasjonene og vi enes om viktige interessepolitiske budskap. Dette gir bedre gjennomslagskraft overfor regjeringen og Stortinget.

Øystein Wemberg

– De tror og håper det skal fikse seg over tid. Derfor har det gjerne gått lang tid når de tar kontakt, og da har det gjerne blitt mer kroniske plager av større alvorlighet, og det kan ha gått ut over søvn, ekteskap og familiesituasjonen. Noen har møtt plagene med rus og fått tilleggsproblemer på grunn av dette. Økonomiske problemer og jobbutfordringer er dessverre også vanlig. Det er svært viktig å ufarliggjøre det å gå til en psykolog i en periode for å få hjelp, understreker Wemberg, samtidig som han er tydelig på at dette er en krevende kulturell sak for Forsvaret over tid. Soldatene må bli trygge på at de kan få hjelp når de trenger det. 

Gjennomslagskraft med samarbeid 

Wemberg er imidlertid fornøyd med flere ting han har fått vært med på å utrette i perioden som leder for SIOPS. 

– Vi har blitt flinkere til å samarbeide, både med de store og de små veteranorganisasjonene, men også arbeidstakerorganisasjonene, og vi enes om viktige interessepolitiske budskap. Dette gir bedre gjennomslagskraft overfor regjering og Storting. For eksempel tok SIOPS og de tre andre største veteranorganisasjonene i 2019 i felleskap til orde for en veteranmelding. Den forrige kom i 2009. En ny veteranmelding kom våren 2020. Det var viktig at vi fikk den, selv om vi ikke var fornøyd med alt innholdet, fordi den var altfor generell og lite ambisiøs. Dette førte også til at Stortinget tok ansvar og fattet sju anmodningstiltak som regjeringen skulle følge opp. Vi fikk blant annet gjennomslag for at reglene for foreldelsesfristen skulle endres for veteransaker. Det ble også fattet vedtak på Stortinget om en norsk strategi for veteranforskning, forteller han. 

Et annet vesentlig gjennomslag i 2020 var nye regler når det gjelder saksbehandling ved NAV eller i Statens pensjonskasse (SPK) om spesialisterklæringer. 

– Mange hadde opplevd at spesialisterklæringer om psykiske helseutfordringer grunnet tjenesten ute har blitt tilsidesatt av saksbehandlere i NAV, SPK og i klagenemnda. Som sagt kan psykiske helseplager ta lang tid før de gir alvorlig funksjonsnedsettelse. Dessuten kan det være vanskelig å bevise årsakssammenheng mellom psykiske helseplager og tjenesten ute. Ta Libanon-generasjonen – det var svært dårlig dokumentasjon på den tiden. Lite er nedskrevet om hendelser, men spesialisten ser allikevel en klar årsakssammenheng med tjenesten ute. Så kommer man videre i systemet under erstatningsløpet mot Staten og opplever at spesialisterklæringen blir tilsidesatt, og kanskje fortalt at problemene skyldes ulike belastninger og opplevelser i barndommen eller andre ting. Det er graverende at skadde veteraner ikke blir trodd og anerkjent av staten, sier Wemberg. 

Gjennom samarbeid, har organisasjonene fått gjennomslag for endringer i praksisen, og i april 2022 ble nye regler om saksbehandling for spesialerklæringen iverksatt og som styrker rettssikkerheten for skadde veteraner.  

– Dersom NAV, SPK eller klagenemnda ønsker å tilsidesette en spesialistvurdering må de nå først innhente en tilleggserklæring fra spesialisten, og ønsker de fortsatt å tilsidesette også denne, så må man innhente en ny og uavhengig erklæring. Systemet er ikke helt «tettet igjen», men det er et svært viktig fremskritt, forteller han, og legger til at når man jobber interessepolitisk, prøver man å endre lover og forskrifter. Et slikt arbeid går over flere år. 

Myndighetene må ta større ansvar 

Wemberg mener den største utfordringen nå er å få utarbeidet en ny tiltaksplan for veteranpolitikken. 

– I 2011-2020 hadde vi en handlings- og oppfølgingsplan med mer enn 150 tiltak. Nå er det ikke en tilsvarende ny tiltaksplan for politikkområdet. Da veteranmeldingen kom i 2020 var holdningen til regjeringen at vi trenger ikke noen ny plan, for vi har gjort så mye. Vi trenger bare tre satsingsområder. Dette blir helt feil logikk. 

Vi har trukket oss ut av Afghanistan, og har ikke mange ute i internasjonale operasjoner nå, men det er umulig å spå fremtiden og det er krig i Europa. Vi må bruke tidsvinduet til å trekke lærdom.

Øystein Wemberg

Han stiller seg uforstående til at myndighetene ikke tok større ansvar i veteranmeldingen. 

– Vi har trukket oss ut av Afghanistan, og har ikke mange ute i internasjonale operasjoner nå, men det er umulig å spå fremtiden og det er krig i Europa. Vi må bruke tidsvinduet til å trekke lærdom, se svakhetene, og iverksette nye tiltak fort, for å styrke ivaretakelsen av veteraner før vi igjen skal sende ut soldater til fremtidens krigsområder. Spørsmålet er hvor tungt den nye regjeringen tar det ansvaret inn over seg?  

Wemberg viser til Afghanistanundersøkelsen som viser økte psykiske helseplager, og mener vi overhodet ikke har sett slutten på utfordringen. 

– Vi har bare sett begynnelsen for Afghanistanveteranene. Internasjonal forskning fra blant annet Nederland, Storbritannia og Danmark, viser at tallene stiger med årene. Det er derfor forventet at vi også i Norge vil få et høyere tall etter Afghanistanperioden. Sudan og Irak finnes det ikke forskning på. Utfordringene er fortsatt mange og sammensatte. Det er manglende kapasitet innen psykisk helsevern i helsevesenet og det er mange pasientgrupper som har store utfordringer.  

Wemberg forklarer at Forsvarets sanitet har ansvaret før, under og etter deployering i ett år etter internasjonale operasjoner, men deretter er det den sivile helsetjenesten som tar over med fastleger og så videre. Forsvarets sanitet fokuserer nå mer på sine operative leveranser «før og under» deployering, og peker mot det sivile helsevesen «etter» deployering. 

– Dette er ikke koordinert, helseoppfølgingen av skadde veteraner blir derfor svekket og dette er veldig bekymringsfullt. Utfordringen med utenlandssoldater er at de har en svært spesiell tjeneste. Vanlige borgere opplever ikke dette. Det kan være å leve under høyt trusselnivå over lang tid eller dramatiske kampsituasjoner. Behandlingen for traumer kan være lik, men det er for lite kompetanse om de spesielle psykiske helseutfordringene veteraner kan møte. Veteranene er en unik pasientgruppe som er sendt ut av myndighetene til krigsområder, og myndighetene må derfor stå opp for sine veteraner når de blir skadet. Afghanistanundersøkelsen 2020 viser også at det er 82% høyere risiko for å få psykiske helseplager når veteraner slutter i Forsvaret. Dette er et økende samfunnsansvar som krever nye tiltak.  

Det er spesielt Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) som har et stort ansvar her. 

– Vi føler og ønsker at de må ta samfunnsansvaret mer innover seg enn de gjør i dag, sier han.  

Dette gjelder også mer sivil forskning fra behandlings-, utdannings- og forskningsinstitusjoner på veteraner og deres familier, hvor både FD og HOD har et klart oppfølgingsansvar for å få dette til i tråd med Stortingets vedtak om mer veteranforskning. 

Saksbehandlingstiden hos NAV, SPK og i klagenemnda er også altfor lang og medfører en stor belastning på skadde veteraner og deres familier. Mange fører sin erstatningssak mot staten etter skader fra internasjonale operasjoner over syv til ni år. Livet settes på vent, og veteranene er lite mottakelige for helsehjelp. Dette er svært bekymringsfullt, og krever tiltak. 

Spiller hverandre gode 

Wemberg vil likevel fremheve at mye bra har skjedd. 

– Men vi må fortsette å jobbe i felleskap i viktige saker, og ha tro på at vi kommer nye steg fram. Vi må fortsette å spille hverandre gode, sier han, og legger til han også vil takke alle samarbeidspartnere for engasjementet. 

– Og så må jeg berømme alle de dyktige frivillige i alle organisasjonene for veteraner. Dette er flinke, dedikerte, engasjerte veteraner og ikke-veteraner som vil støtte veteransaken. De gjør en fantastisk jobb, og spesielt de som er likepersoner til støtte for andre veteraner som sliter, avslutter den avtroppende generalsekretæren i SIOPS.