Linda Bertheussen, Styrkesjef Enhanced Forward Presence i Litauen

I 2016 på toppmøtet i Warszawa, etter annekteringen av Krimhalvøyen, besluttet NATO å opprette enhanced Forward Presence (eFP), for å berolige de baltiske landene gjennom økt militær tilstedeværelse i regionen.

Oppdraget vårt er å være en samtrent bataljonsstridsgruppe som skal forsvare NATOs territorium ved behov. Vi er på beredskap som del av den litauiske Iron Wolf brigaden og dermed en del av Litauens nasjonale forsvarsplan. Hverdagen består først og fremst av opprettholdelse av bataljonens beredskap. Deretter prioriterer vi utdanning, trening og øving, både multinasjonalt og internt i kompanistridsgruppene. Ved å trene med andre NATO styrker på lags- til kompaninivå får vi synliggjort NATOs kompatibilitet, samtidig som vi får et sunt kritisk blikk på egne prosedyrer.

I 2016 på toppmøtet i Warszawa, etter annekteringen av Krimhalvøyen, besluttet NATO å opprette enhanced Forward Presence (eFP), for å berolige de baltiske landene gjennom økt militær tilstedeværelse i regionen.

Større fokus mot øst

Oppdraget vårt er å være en samtrent bataljonsstridsgruppe som skal forsvare NATOs territorium ved behov. Vi er på beredskap som del av den litauiske Iron Wolf brigaden og dermed en del av Litauens nasjonale forsvarsplan. Hverdagen består først og fremst av opprettholdelse av bataljonens beredskap. Deretter prioriterer vi utdanning, trening og øving, både multinasjonalt og internt i kompanistridsgruppene. Ved å trene med andre NATO styrker på lags- til kompaninivå får vi synliggjort NATOs kompatibilitet, samtidig som vi får et sunt kritisk blikk på egne prosedyrer.

Den siste tiden har det vært større fokus på NATOs landegrenser mot øst. I all hovedsak grensen mellom Hviterussland, Polen og Litauen. Migrantkrisen er nå sentralisert rundt Polens grenser. Krisen har pågått siden august 2021 og påvirker regionen som helhet. I august var den konsentrert i tilknytning til Hviterussland og Litauens landegrenser.

Iron Wolf brigaden har sendt styrker for å forsterke vaktholdet på grensen til Hviterussland, men MNBG eFP LTU, en tyskledet styrke med kompanier fra Tyskland, Nederland, Norge og Tsjekkia, skal ikke bidra i dette arbeidet. NATOs styrker har et defensivt og beroligende oppdrag. Dette gjør at vår hverdag ikke påvirkes direkte av migrantkrisen og vi fortsetter å løse oppdrag gjennom å opprettholde beredskap- og aktivitetsnivået vårt.

Det er ikke lengre en diskusjon om oppdraget skal være en internasjonal operasjon, men hvorfor ikke internasjonal innsats kan gi veteranstatus.

Linda Bertheussen
Øvelse Iron Wolf i Litauen. Foto: Forsvaret.

I januar 2021 endret Norge eFP-oppdraget fra internasjonal operasjon til internasjonal innsats. Stortingsmelding 15 (2019-2020) definerer internasjonale operasjoner i samsvar med forsvarsloven paragraf 3 C, der forarbeidet beskriver at «kjernen i en internasjonal operasjon er bruk av militære styrker i utlandet for å skape, bevare eller gjenopprette fred og stabilitet. Dette omfatter ikke forsvaret av Norge eller NATO-allierte». Hverdagen og oppdraget har ikke endret seg, men det har enkelte deler av rammeverket, anerkjennelsen og ivaretagelsen av personellet. Vi får blant annet ikke veteranstatus etter endt oppdrag.

Hva er en veteran?

Det er ikke lengre en diskusjon om oppdraget skal være en internasjonal operasjon, men hvorfor ikke internasjonal innsats kan gi veteranstatus. Våre arbeidsvilkår er regulert av en særavtale, og således er vi beordret til utlandet under samme vilkår som de som er deployert til eksempelvis Irak. Vi har ikke en lik trussel på utsiden av gjerdet som i andre misjonsområder, men vi har mange av de samme belastningene som følger med det å være deployert i en gitt periode.

Avstanden fra Norge til Litauen er ikke stor, men vi er fortsatt på oppdrag for Norge og dermed borte i 6 måneder fra våre nære og kjære. Livskriser oppstår uavhengig om du er hjemme eller ikke. Vi reiser bort fra barna våre og får møtt dem to ganger i løpet av halvåret. Våre nærmeste, hjemmeheltene, overtar pliktene våre hjemme og tar på seg en tyngre bør i de seks månedene vi er borte, men pr definisjon har de ikke rett på støtte fra Forsvarets veterantjeneste. Forvarets veterantjeneste deltok ikke på familiedagen vår som ble gjennomført måneder før deployering. Dette ivaretok og ivaretar Hæren i samarbeid med FPVS/ SIO før, under og etter vårt oppdrag.

Våre nærmeste, hjemmeheltene, overtar pliktene våre hjemme og tar på seg en tyngre bør de seks månedene vi er borte, men pr definisjon har de ikke rett på støtte fra Forsvarets veterantjeneste (FVT). FVT deltok ikke på familiedagen vår.

Linda Bertheussen

Om ikke lenge vil Hærens ryggrad være de som har tjenestegjort i internasjonal innsats. Det er i gjennomsnitt 250 norske soldater hvert år som har løst oppdraget Enhanced Forward Presence. Sjef Hæren har virkelig tatt dette innover seg og ivaretar oss i henhold til reglementet for oppfølging av personell fra internasjonale operasjoner. Dette ble iverksatt med en gang avgjørelsen om at veterantjenesten ikke hadde mandat til å ivareta oss ble tatt.

For meg som styrkesjef setter jeg pris på dette. Min vurdering er at mitt bidrag betyr noe og min forsvarsgren har gjort det de kan for å ivareta oss og våre familier, men på et tidspunkt stopper deres ressurser. Når det skjer vil vi ikke kunne benytte oss av det sikkerhetsnettet som statusen veteran gir deg tilgang til, da vi pr definisjon ikke er veteraner.

Har du lest denne? Mer om eFP og hva som skjer i regionen kan du lese i artikkelen “Operasjon storpolitikk“.