Når Heimevernets soldater rykker ut, kan de møte sterke inntrykk som kan sitte lenge i. Enten det handler om å stå midt i redningsarbeidet etter skredet i Gjerdrum, bistå under naturkatastrofer eller trene ukrainske soldater – kan opplevelsene være vanskelige å fordøye. Slik har det alltid vært og slik vil det alltid være, det er en del av jobben. Dette er langt fra unikt for Heimevernets soldater, men styrkestrukturen gjør ivaretakelsen mer komplisert. Noen av disse utfordringene ses nå på gjennom et pilotprosjekt mellom Heimevernet og kameratstøtteordningen i NVIO.
Forsvaret støttet Søk- og redningsmannskaper og Politiet i forbindelse med jordraset på Gjerdrum. På bildet er personell fra HV-02, avdeling Derby, på Gjerdrum.
Heimevernet skiller seg litt fra de stående avdelingene i Forsvaret fordi HV både har fast ansatte og styrkestruktur. Piloten retter seg særlig mot den delen av styrkestrukturen som til daglig er sivile, og bare kler seg i uniform en gang iblant. Når disse soldatene er ferdig med tjenesten tar de av seg uniformen, forsvinner ut av Forsvaret og går tilbake til det sivile liv. Da mister de muligheten fast ansatte i Forsvaret har ved å ha tilgang på personene de har hatt opplevelsene sammen med.
–Pilotprosjektet fyller en rolle som jeg, da jeg begynte i HV, ganske umiddelbart la merke til som en mulig utfordring. Jeg kom fra en stående profesjonell avdeling, og var vant til å ha ivaretagelse i bakhodet, men hvordan ivaretar vi HV-soldater når de inngår i en styrkestruktur som umiddelbart vender tilbake til det sivile i etterkant? Personlig ser jeg på dette pilotprosjektet som et system og et verktøy som kanskje kan være med på å hjelpe til og gjøre forutsetningene bedre, sier distriktssjef i HV-01 Espen Ulvebne.
–Det å ha mulighet til å bearbeide inntrykk, formelt og uformelt, sammen med kollegaene er noe vi av erfaring vet er viktig i Forsvaret. At det for mange i HV ikke er en mulighet, gjør ivaretakelsen mer utfordrende. Det er høyere terskel for å be om hjelp, det er høyere terskel for å få snakket gjennom opplevelser og inntrykk og det er en høyere terskel for kollegaer og de i nettverket rundt å fange opp at noen andre har behov for hjelp. Det å senke den terskelen er hovedmotivasjonen for å sette i gang denne piloten, sier han.
Kameratstøtteansvarlig i NVIO, Anita Talåsen Granli, mener også samarbeidet kan bidra positivt for heimevernssoldatene.
–Vi vet at sosial støtte er en av de viktigste faktorene for å forebygge psykiske belastninger – både før, under og etter krevende oppdrag. Samtidig vet vi at terskelen for å be om hjelp kan være høy. Mange har en oppfatning av at «andre har det verre», og tenker at egen opplevelse ikke er «alvorlig nok», men noe av det fine med kameratstøtte er at det heller ikke trenger å være så alvorlig, sier hun.
Kameratstøtteansvarlig i NVIO, Anita Talåsen Granli.
Snakk med en likeperson
Kameratstøtte er et lavterskeltilbud – et sted man kan ta kontakt tidlig, før tankene blir for store. Det handler om å snakke med noen som har vært i lignende situasjoner, og som forstår hvordan tjenesten kan påvirke én. Erfaring viser at slike samtaler kan være avgjørende for hvordan man håndterer belastninger senere. Kameratstøttere er ikke behandlere, men har gått NVIOs kursrekke for kameratstøtte.
–Det å kunne snakke med en annen veteran vil alltid være kjernen i kameratstøtte. Og du trenger ikke være syk for å ta kontakt. Du er ikke syk fordi du tenker mye på en spesiell hendelse, fordi du kjenner på meningsløsheten i en grå hverdag eller har problemer med å sove. Men kanskje det kan være greit å snakke med noen som har gått gjennom det samme, og som kan si: «vet du hva, akkurat det har jeg også kjent på,» sier Granli.
Ulvebne mener disse temaene allerede er godt kjent i Forsvaret. –Når jeg ser på det jeg er vant med fra etablerte avdelinger i Forsvaret, tror jeg det er ganske normale temaer. Gjennomfører man operasjoner eller opplever andre ting som man ikke helt vet hvordan alle kommer til å reagere på, så er vi vant med at vi debriefer. Vi er vant med at det er normalt å snakke igjennom og bearbeide. Vi vet at man ikke kan vite i forkant hvordan noe kan påvirke i etterkant, sier han.
Han påpeker at mange HV-soldater også har tjenestegjort i andre deler av Forsvaret og at mange har egne erfaringer med skarpe operasjoner eller internasjonale oppdrag.
Sjef HV-01 Espen Ulvebne.
Vil øke kompetansen i HV
Ulvebne er opptatt av å øke kompetansen i Heimevernet rundt temaet. –Det er viktig for hele lederlinja, fra distriktssjef, områdesjef, troppssjef og til lagfører. Samtidig ønsker vi å få etablert et system som senker terskelen for å be om hjelp, benytte seg av hjelp, fange opp at andre trenger hjelp og gi tilgang på verktøyene og hjelpemidlene som finnes.
–Målet er at vi i løpet av 2026 har etablert en kameratstøtteordning: at personene som skal være faglig ansvarlige og kontaktpersoner for ordningen i hvert av HV-områdene, er på plass, er tilgjengelige og synlige, sier han.
Ulvebne trekker frem positive erfaringer fra tillitsvalgtordningen, og tror innføringen av kameratstøtte kan gi lignende resultater.
–Vi har integrert tillitsvalgtordningen i de faste rutinene våre når vi har HV-soldater inne til trening. Det vi ser der er at ved å løfte frem det som et system og et verktøy og tilbud, som en naturlig og fast del av etableringen når vi kaller inn folk, så senker du terskelen i ganske stor grad. Folk vet hvem som har det ansvaret og hvem de kan prate med i disse tilfellene, som gjør at det blir brukt i vesentlig større grad. Jeg håper at vi klarer å få til noe tilsvarende med kameratstøtterne – at de bli synliggjort og kjent i avdelingen sin, slik at alle er vet at dette er en funksjon som eksisterer og dette er personene i min avdeling som har tatt på seg det ansvaret, og som jeg kan snakke med hvis det er noe, sier han.
Har startet piloten
Arbeidet er allerede i gang i HV-01. Områdesjefene har begynt å se etter egnede kandidater. –Vi er avhengig av å finne personell som er motivert og egnet til å ta på seg rollen som kameratstøttere, sier Ulvebne.
Deretter skal disse gjennomføre kameratstøttekurs i regi av NVIO. På den årlige treningen implementeres kameratstøtte som system og som et tilbud, slik at samtlige soldater blir kjent med hva det er og blir invitert til å benytte seg av ordningen. Responsen og erfaringene fra piloten vil danne grunnlaget for hva som skjer videre, og om ordningen utvides til resten av HV-Norge, naturligvis i dialog med HV-ledelsen.
–Vi har ikke tall på hvor stort behovet er, men vi har grunn til å anta at det er der. Per nå har vi flere spørsmål enn svar, men vi har høye forventninger og forhåpninger til piloten og samarbeidet. Det handler om mer enn oppdragene vi løser. Det handler om menneskene og om å ivareta dem på best mulig måte. Vi tror at denne piloten og dette samarbeidet kan være et skritt mot å gjøre det på en bedre måte, sier Ulvebne.
Ukrainske soldater får opptrening av norske instruktører i
Storbritannia i operasjon Interflex. Her får de opplæring i strid i bebygd område (SIBO).
For kameratstøtteansvarlig Anita Talåsen Granli er det en anerkjennelse at Heimevernet ønsker å bruke NVIOs kursrekke for å bedre ivaretakelsen av personellet. –Vi som jobber med dette hver dag vet at det fungerer, og jeg tror at det kan løse en del av utfordringene HV har med tanke på at personellet går tilbake til sine sivile liv. Det som blir spennende i første omgang er å se interessen for å bli kameratstøttere, det kan bli avgjørende, sier hun.
Heimevernet bidrar nå mye på mange fronter, ikke minst internasjonalt. Siden krigen i Ukraina startet og Forsvaret tok på seg oppdraget med opptrening av ukrainske soldater, har HV vært tungt involvert.
–Å ha et skarpt stående oppdrag er ikke noe HV har vært vant til å gjøre tidligere i utlandet over tid og i det omfanget. Det gjør at denne type oppfølging og system er veldig relevant, fordi man har fått en ekstra belastning på personellet, sier Ulvebne.
Utvides til resten av HV?
I første omgang forholder Ulvebne seg til et ettårs-perspektiv. –Mot slutten av 2026 kommer jeg til å komme med en rapport, en evaluering, til HV-ledelsen. Deretter blir det en dialog om hva jeg anbefaler at vi gjør videre og hva ledelsen vurderer at de vil prioritere og gjøre videre, og om dette er relevant for resten av HV-Norge, sier han.
Granli ser frem til å utdanne nye kameratstøttere fra Heimevernet.
– Når oppdraget er over, fortsetter livet. Da må vi sørge for at ingen står alene med det de har opplevd. Kameratstøtte handler om å gi rom for å være menneske, sammen med noen som forstår. At Heimevernet tar dette på alvor, er et viktig signal til soldatene om at de ikke bare er viktige når uniformen er på, men også når de går tilbake til hverdagen, sier Granli.
Fakta om Kameratstøtte
Kameratstøtte er langt fra noe nytt kapittel i NVIOs historie. Man må tilbake til 80-tallet for å finne spiren til det som ganske snart skulle utvikle seg til å bli organisasjonens viktigste satsingsområde. Bakteppet var de psykiske belastningene man så en del veteraner kom hjem med fra internasjonale operasjoner. Det var flere krevende operasjoner, blant annet i Kongo, men det var utfordringene til de mange veteranene som hadde deltatt i den enorme operasjonen i Libanon, samfunnet først fikk opp øynene for.
I 1990 kom tidligere bataljonslege i NORBATT, Jannicke Mellin-Olsen, inn som visepresident i det som da het FN-veteranenes landsforbund (FNVLF), senere NVIO. Hun ble en sterk drivkraft for økt oppmerksomhet rundt psykisk stress og skader for intops-personell – både innad i FNVLF, politisk og i befolkningen for øvrig. Arbeidet med psykiske lidelser etter endt intops-tjeneste ble i løpet av 90-årene NVIOs hovedsatsningsområde.
Det første kameratstøtteseminaret ble holdt i oktober 1996. I Stortingsproposisjon 1 for budsjetterminen 1997 ble FNVLF tildelt 970.000 kroner. I proposisjonen het det blant annet at: «Regjeringen vurderer oppfølgingen av personell som har deltatt i internasjonale fredsoperasjoner som svært viktig. Det er derfor foreslått en støtte til FN-veteranenes landsforbund med 970.000 kroner. Forbundet skal fungere som en nettverksorganisasjon som tar seg av FN-soldatene og deres pårørende etter endt tjeneste. Et godt støtteapparat for FN-soldatene kan hindre eventuelle senskader, samtidig som det kan bidra til statusheving og fortsatt rekruttering til FN-tjeneste.» Dette var en stor seier og noe FNVLF hadde jobbet målrettet med for å få på plass. Året etter ble det holdt fire kameratstøttekurs, som skulle danne grunnlaget for støttegrupper i regi av lokalforeningene. Kameratstøttekursene ble deretter en årlig kursrekke hvor man utdannet frivillig personell i kameratstøtte.
De lokale støttegruppene skulle blant annet fungere som et støttenettverk, hjelpe den enkelte med å mestre utfordringer, kunne drive oppsøkende virksomhet, kunne gi informasjon om sivile og militære hjelpetilbud og bidra med informasjon til nærmiljøet om tjeneste og ettervirkninger. Det skulle ikke være et behandlingstilbud, men et likemannsarbeid.
I 2002 ble Knut Østbøll ansatt som leder for kameratstøtte. Han innførte kursrekken som autoriserte veteraner til å drive med kameratstøtte. Det innebar blant annet VIVAT-kurs, rollespill og samhandling med psykolog for de fremtidige kameratstøtterne. Etter hvert ble godt over 100 kameratstøttere autorisert. Målet med kursrekken er å gi veteraner som vil hjelpe, verktøy slik at de kan snakke med veteraner som har det tungt.
Kameratstøttetelefonen ble introdusert i 2005. Kameratstøttegruppene i lokalforeningene hadde vært tilgjengelig på telefonen før dette også, men nå ble telefonen sentralisert og besto av et nett med 15 telefoner, som var tilgjengelige hele døgnet. Dette var et viktig prinsipp. Senere kom også nettsiden kameratstøtte.no, hvor man blant kunne sende inn spørsmål anonymt eller chatte med noen om ting man gikk og grunnet på, enten som veteran eller familie/venn av en veteran.
Mye av strukturen som ble bygget opp på 90- og 2000-tallet er der fortsatt, men det har skjedd mye på dette området, både i NVIO og i samfunnet generelt. For noen år siden ble blant annet NVIOs mentorordning innført. Men prinsippet er det samme: Å snakke med en annen veteran – en likeperson.