Frivillighet i koronaens tid

Arbeidet til frivillige organisasjoner er med på å forebygge ensomhet og øke livskvaliteten vår. Men frivilligheten ble hardt rammet av koronapandemien. Nå er samfunnet for lengst åpnet igjen, men mange opplever at deltakelsen har sunket. Også NVIOs lokalforeninger rapportere at færre møter opp på arrangementer.

2022 er erklært som frivillighetens år. – Å engasjere seg i frivilligheten har effekt og kan være en vaksine mot ensomhet. Man får ny kunnskap og nye venner i trygge omgivelser, sier Stian Slotterøy Johnsen, generalsekretær i Frivillighet Norge.

Ensomhet er en folkehelseutfordring i dagens samfunn; det påvirker livskvaliteten vår negativt og øker risikoen for dødelighet. Forskning viser imidlertid at kulturdeltakelse gir bedre helse, bedre livskvalitet, mindre depresjon og mindre angst og mildere kroniske smerter. Sosiale aktiviteter gir mindre psykiske plager og forskning som nå pågår viser foreløpig at deltakelse i kulturfrivillighet reduserer bruk av fastlege blant menn, ifølge Steinar Krokstad, professor i sosialmedisin ved NTNU.

Frivillighet er dessuten viktig for et levende lokalsamfunn og demokrati i velferdssamfunnet – og er dermed utslagsgivende for folkehelsen i Norge.

Men pandemien satte en stopper for mange frivillige aktiviteter, og det kan synes som om dørstokkmila for å delta er enda lenger etter såpass lang tid borte fra aktiviteter og arrangementer. En betydelig andel av de frivillige har fremdeles ikke kommet tilbake. Det gjelder særlig innenfor kultur og idrett, samt bolig og økonomi. I en fersk undersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning oppgir 19 prosent at de har redusert den frivillige aktiviteten sin, mens 2-3 prosent sier at de har økt den. 38 prosent av frivillige organisasjoner oppgir at de har utfordringer med rekruttering i stor eller i svært stor grad.

Frivillighet er dessuten viktig for et levende lokalsamfunn og demokrati i velferdssamfunnet – og er dermed utslagsgivende for folkehelsen i Norge.

Norges idrettsforbund gikk for eksempel i fjor sommer ut med en pressemelding om alarmerende nedgang i medlemstall i pandemiperioden.

Andre deler av frivilligheten opplever det motsatte; konflikten i Ukraina har ført til at organisasjoner som Røde Kors har fått en oppblussing i frivillige som vil hjelpe.

I NVIO er ikke tilbakemeldingene fra lokalforeningene at de mister medlemmer, men at det etter pandemien er vanskelig å dra folk opp av sofaen og engasjere dem.

Taushetsbelagt

Dette bekrefter Tom Erik Svendsen, leder for NVIO avdeling Drammen og omegn. Før pandemien opplevde vi i at vi fikk enormt med mennesker på treff, det kunne være fra 30-50 stykker, og at dette fungerte strålende. Men det har vært betydelig færre som møter opp etter pandemien, sier Svendsen. Også tilbudet om kameratstøtte har vært utfordrende å få i gang igjen.

– Kameratstøtte har vært og er fremdeles et fokusområde for oss. Vi har fått med oss nye, engasjerte folk til å drive dette, som er klare for å jobbe hardt for å kunne nå de som trenger tilbudet. Men vi skal ikke glemme de som har drevet med kameratstøtte i NVIO avdeling Drammen og omegn gjennom mange år, som har bidratt og stått på, og de er i kulissene og hjelper til når det trengs med sin kompetanse.

Svendsen tror det ofte er et taushetsbelagt tema å ha psykiske helseplager.

– Det har vært vanskeligere å få tak i de vi ønsker å nå. Veteraner som sliter, kommer ikke løpende. Det er vanskelig å ty til telefonen, så de sitter hjemme og sliter alene.

Kameratstøtteansvarlig i NVIO, Anders Aks, trekker frem at pandemien gjorde at man måtte jobbe på en annen måte. – Kameratstøttetelefonen har vært bemannet hele tiden, i stedet for treff har det blitt arrangert digitale cafeer, for å nevne noe. Kameratstøtte er på mange måter et usynlig arbeid, og ikke minst har det vært det under pandemien, men de som har jobbet med kameratstøtte i denne perioden har gjort en fantastisk jobb og stått på mer enn noen kunne bedt om, sier Aks.

Treff med ramme

NVIO avdeling Drammen og omegn arrangerer ifølge Svendsen hyggelige veterantreff der de ofte har foredrag eller en form for ramme rundt møtene. Før pandemien møttes de gjerne på en fast restaurant, spiste mat og hadde hyggelige samtaler, men nå har de et eget hus hvor aktiviteten foregår.

– Under pandemien var det vanskelig å møtes fysisk. Det er nok slik at mange som du ikke vet om sliter kommer på veterantreff. Det ikke å kunne treffes vil gjøre situasjonen verre for disse menneskene, og kan gjøre at en blir enda mer innsausa i vonde tanker, tror han.

Kameratstøttetelefonen har vært bemannet hele tiden, i stedet for treff har det blitt arrangert digitale kafeer, for å nevne noe. Kameratstøtte er på mange måter et usynlig arbeid, og ikke minst har det vært det under pandemien, men de som har jobbet med kameratstøtte i denne perioden har gjort en fantastisk jobb og stått på mer enn noen kunne bedt om.

Anders Aks, kameratstøtteansvarlig

Det nye veteranhuset i Drammen ligger flott til like ved en liten motorbåtforening. Her er det både plen og uteterrasse, og ikke minst er det et eget rom som kan benyttes for litt avskjermet og private samtaler over en kaffe.

– Det er fordeler og ulemper med det nye huset vårt. Vi er litt på yttersiden av sentrum, og mange var nok vant til det stedet vi møttes tidligere, det kan ha hatt en innvirkning på oppmøte. Men NROF er også i samme huset og vi har god nytte av hverandre. Nå bytter vi på å arrangere treff hver onsdag. Kaffen er varm, vi har ferske vafler og du treffer hyggelige mennesker om du møter opp. Men det er ikke bare kaffeslarv; vi tar for oss et tema hver uke og har spennende og interessante foredrag både om militære og sivile temaer – det kan være alt fra tips til pakking av tursekk og kompassretninger, til hva som skjedde under krigen i 1940 i Hallingdal og andre steder i Norge. Temadelen varer i 20-30 minutter, men vi starter hvert treff i sofagruppen før det er foredrag i storsalen. Det å sette seg i sofaen først gjør det lettere å komme i kontakt med folk en ikke kjenner, og ingen må stå alene, påpeker han, og legger til at det viktig å identifisere slike mulige barrierer for deltakelse.

Men enn så lenge har det vært opp og ned med deltakere.- Da vi hadde Freddy Bolle på besøk kom det nærmere 50 stykker, men vi har ikke budsjett til å gjøre dette hele tiden. Og generelt har vi sett et lavere oppmøte.

Svendsen har lagt merke til at det har vært mye fokus på å få med nye medlemmer i NVIO etter pandemien, men tenker selv at det største problemet i dag er å dra med seg eksisterende medlemmer.

– Jeg oppfordrer alle veteraner i Drammen og omegn til å møte opp. På onsdager er det åpnet hus. Vis dere, still opp og ta dere tid til en prat. Kom dere over dørterskelen – det er verdt det, for du treffer så mange hyggelige folk. Jeg skjønner jo at det for eksempel kan være utfordrende for yngre veteraner som er i etableringsfasen med familie, men to timer en dag i måneden klarer de fleste. Vi arrangerer også familiedager med aktiviteter – så du kan ta med partneren, barna eller barnebarna. Møt opp, vi trenger deg! sier Svendsen.

Oppgang for noen

Det er imidlertid ikke alle frivillige organisasjoner som har opplevd nedgang i aktive medlemmer som følge av pandemien. I en rapport om innsatsen i Røde Kors gjennom pandemien opplyses det at innsatsen har vært vedvarende høy for lokalforeninger, og at innsatsen har vært spesielt høy tidlig i pandemien og i 2021. Enkelte lokalforeninger har rapportert at de har vært i innsats under hele pandemien. Denne pandemiaktiviteten har nå blitt etterfulgt av en tilstrømning av nye frivillige som har meldt seg i tilknytning til Ukraina-krigen.
 

 – Siden krigen brøt ut, har 5300 personer meldt interesse for å bli frivillige i Røde Kors. De fleste av disse meldte seg i uke 11 og 12. Av disse er allerede 1966 personer (pr 20.04.2022) registrert med en aktivitetstilknytning og 1300 er i gang med opplæringsløpet med en eller flere registrerte kompetanser. På kort tid har over 750 personer gjennomført Startkurs nye frivillige, står det i Røde Kors sitt nyhetsbrev.

– Andelsmessig er dette veldig gode resultater sett opp mot en normal situasjon. Tallene viser at vi som organisasjon evner å snu oss rundt og sikre at personer med et humanitært engasjement knytter seg til Røde Kors, får opplæring og kommer ut i aktivitet for å møte behov i samfunnet.

Vi ser at også vår organisasjon og våre lokalforeninger er gode på å mobilisere i kriser og bidra der det trengs. Samtidig erkjenner vi at mange sliter med mindre oppmøte ved ordinære arrangementer

Bjørn Robert Dahl, generalsekretær i NVIO

Også i mange av NVIOs lokalforeninger bidro frivillige veteraner med blant annet vakt- og sikring ved sykehus under de mest intense periodene av pandemien. Det samme har skjedd under Ukrainakrigen – det frivillige engasjementet og ønsket om å bidra er stort.

– Vi ser at også vår organisasjon og våre lokalforeninger er gode på å mobilisere i kriser og bidra der det trengs. Samtidig erkjenner vi at mange sliter med mindre oppmøte ved ordinære arrangementer, sier NVIOs generalsekretær Bjørn Robert Dahl.

Viktig verdi

Vanja Konradsen fra Frivillighet Norge, frivillig sektors interessepolitiske samarbeidsforum med over 350 medlemsorganisasjoner, bekrefter at det gjennom pandemien var mange frivillige som falt fra.

Over hele landet finnes det alt fra korps og teatergrupper til idrettslag, kultur- og naturvernsgrupper som helt eller delvis drives av frivillige. Mange av disse måtte sette aktiviteten på vent under deler av pandemien, og de frivillige måtte bli hjemme.
Nå er samfunnet åpnet. Men en betydelig andel av de frivillige har fremdeles ikke kommet tilbake.

– Men det er viktig å påpeke at vi ikke hadde klart oss uten innsatsen til de mange frivillige som sto på under pandemien. Det var et økt behov for mange ulike ting knyttet til blant annet beredskap og praktisk bistand, og frivillige har bistått kommunene veldig i dette arbeidet. Møteplasser der mennesker kan dele erfaringer og styrke hverandre har vært enda viktigere under pandemien. Frivilligheten har virkelig vist at den har en viktig verdi i denne perioden, understreker Konradsen.

Men det er viktig å påpeke at vi ikke hadde klart oss uten innsatsen til de mange frivillige som sto på under pandemien. Det var et økt behov for mange ulike ting knyttet til blant annet beredskap og praktisk bistand, og frivillige har bistått kommunene veldig i dette arbeidet.

Vanja Konradsen, Frivillighet Norge

De aller fleste frivillige organisasjoner måtte legge om virksomheten sin de siste årene som følge av koronapandemien. Noen endringer var tidsavgrensede til perioder med ulike smitteverntiltak, andre er mer permanente og langsiktige, enten som følge av endringer i organisasjonenes økonomiske og administrative forutsetninger eller som følge av endringer i sosiale forhold og samfunnet.

Konradsen tror koronatiden nok førte til at det ble mye fokus på administrative ting, regler som måtte følges og så videre, og at det nok har tæret på motivasjonen for mange.

– Det ble mindre tid til å drive med det man synes er gøy, sier hun. Nå som samfunnet har åpnet opp igjen er aktiviteten økende.For øyeblikket er det slik at en del frivillige har sluttet, men samtidig har det også kommet nye til. Mange av disse har kanskje ikke kommet ordentlig i gang enda, sier Konradsen.

– Det er mye som skal planlegges, årsmøter som skal holdes … Det kan bli en ketchupeffekt nå i høst. I tillegg ser vi nå at det er mange som mobiliseres i samfunnet som følge av Ukraina-konflikten.

Felleskap er bra for folkehelsa

Gjennom frivilligheten får folk kunnskap og kan bidra, og mange opplever fellesskap og mestring. Dette er bra for folkehelsen. Men pandemien har ført til at vi orker mindre, tror Konradsen.

– Vi ser en tendens til at vi som personer ikke orker like mye som før. Nå som det er åpnet skal alle ting som ble utsatt holdes – vi skal i 50-års-dag, i bryllup, venninnekvelder og så videre, men vi blir fortere slitne enn før. Det vi ser er at de som var med som frivillige fem ganger i måneden før, kanskje bare orker fire ganger nå. Så kapasiteten til de frivillige som er aktive er også litt redusert. Mange organisasjoner har derfor behov for støtte nå for å få dem opp og gå igjen, sier hun og legger til at det er en bekymring om dette får langsiktige konsekvenser. – Men vi tror og håper at folk vil komme tilbake til organisasjonene og organisere seg på nytt.

Konradsen trekker frem to verktøy for å rekruttere nye inn i frivilligheten. Det ene er frivillig.no, hvor du kan søke opp aktiviteter og behov i din kommune og hvor man blir synlig for en mangfoldig gruppe, og den andre er ungfritid.no, som fokuserer på fritidsaktiviteter for barn. – Her kan du blant annet rekruttere flere frivillige, og rekruttere barn og unge som deltakere, sier hun.

Ta vare på de frivillige

Men en viktig del av en vekststrategi av frivilligheten fremover er ivaretakelse av de som allerede som allerede finnes i organisasjonen. Gjenbruk av «gamle» frivillige er viktig!

– Når vi ønsker å engasjere nye mennesker er det viktig å prate med folk, bruke lokalavisa, sosiale medier og kommunen og offentlige samarbeidspartnere, sier hun.

En viktig del av en vekststrategi av frivilligheten fremover er ivaretakelse av de som allerede finnes i organisasjonen.

Vanja Konradsen, Frivillighet Norge

Ifølge Konradsen, bidrar frivilligheten positivt både for den som gjør og den som får. Tidligere undersøkelser gjort av Frivillighet Norge viser at frivillige i stor grad motiveres av de samme tingene. Ut over ønsket om å være til nytte og bidra, er en viktig motivasjon å få lov å holde på med noe man brenner for.Frivilligheten har utrolig mye å tilby. Ikke bare gjør frivillige organisasjoner masse fint for mange målgrupper med sine tiltak og aktiviteter, men det å være frivillig i en organisasjon er en viktig og helsefremmende aktivitet i seg selv. Det er ikke sunt å være alene. Vi vet at frivillighet forebygger ensomhet og derfor en viktig del av folkehelsearbeid. Det er fint å finne flokken sin, som er engasjert i det samme som deg, enten det er DNT eller psoriasisforbundet. Det er en flott måte og lære nye ting og utvikle seg på. Aktiviteten i disse lokale organisasjonene har store ringvirkninger for lokalmiljøer, og de blir veldig glade for å få nye ressurser, fastslår hun, og legger til at dette absolutt også gjelder for veteraner.

– For eksempel er menn i 50-60 årene en gruppe som ofte blir ensomme, særlig om ektefellen forsvinner. Men en mann i denne aldersgruppen med erfaringer er noen som virkelig kan være med på å gjøre en forskjell i frivilligheten, avslutter hun.