Skip to main content

FN-erstatning: -Veien har vært lang

Arild Lihaug og Bjørn Dåvøy har lenge engasjert seg i skadde veteraner. De siste fem årene har mye av tiden gått til å mase på norske myndigheter og å bistå veteraner og etterlatte i forbindelse med FNs erstatningsordning. Det har fungert. 

– Er det en ting jeg ikke takler, så er det urettferdighet, sier Arild Lihaug. Han har akkurat parkert bilen utenfor huset til Finn og Gunvor Grotle. De mistet sønnen i en ulykke i Libanon i 1989. Bortsett fra noen kroner fra en privat forsikring, har Grotle-familien ikke mottatt noen kompensasjon for tapet av sønnen. De har heller ikke visst at de hadde krav på noe slikt. 

Søke erstatning

I 2020 gjorde Lihaug og Dåvøy dem oppmerksomme på FN-erstatningen. Det skulle gå tre år, men i november 2023 fikk de omsider positivt svar. At fysisk og psykisk skadde FN-veteraner og deres etterlatte kunne søke erstatning gjennom en ordning i FN, var en godt bevart hemmelighet frem til 2019. 

– Fra 2019 til 2020 skriver jeg nærmere 400 eposter  til FD. Vi følte det hastet litt for flere av de potensielle søkerne var både 80 og 90 år.  

Arild Lihaug

Året før, i 2018, fikk Arild Lihaug og Bjørn Dåvøy veteranprisen for innsatsen de gjør for skadde veteraner. En gruppe de selv tilhører, men som de ofte trosser egne forutsetninger for å hjelpe. 

– Jeg hørte først om FN-erstatningen gjennom andre veteraner i Canada og Danmark, og så begynte jeg å lete på FNs egne sider, sier Bjørn Dåvøy.  

Han får med seg Arild Lihaug og Odd Helge Olsen for å forsøke å nøste opp i regelverket. – Vi fant ut at dette er erstatning også norske FN-veteraner og deres etterlatte kan ha krav på, sier Lihaug.  

De henvender seg både til FN, Forsvarsdepartementet (FD) og veteranorganisasjonene, men møter stengte dører. Til slutt går Dåvøy til VG, som lager en sak om at norske veteraner kan ha rett på erstatning fra FN. Da begynner hjulene sakte å rulle.  

I mai 2019 opplyser Forsvarsdepartementet at det ikke gis erstatning for samme skade fra både FN og Norge, og at FNs ordning er lik en ordning Norge har. Dette viser seg imidlertid å være feil.  

– Fra 2019-2020 skriver jeg nærmere 400 eposter til FD. Vi følte det hastet litt for flere av de potensielle søkerne var både 80 og 90 år. Vi etablerte en nettside for å få ut informasjonen. Vi har skrevet ufattelig mange artikler og lagt ut mye juridisk materiale, sier Lihaug.  

Endelig skjer det

Fire måneder senere snur FD. «FD vil nå be Forsvaret informere om denne ordningen og etablere et system for å fremme eventuelle krav til FN», skriver departementet i en e-post til VG. «I 1997 foretok FN en endring i dette systemet. Denne endringen har ikke FD vært kjent med,» skriver FD.  

FD har derimot vært kjent med ordningen før 1997, da det var en kompensasjonsordning. FN har betalt erstatninger for dødsfall og uførhet i nesten hele sin historie, formalisert første gang for United Nations Emergency Force (UNEF) i 1956. I hovedtrekk gikk denne ordningen ut på at nasjonene selv betalte ut kompensasjon til egne soldater og etterlatte, og deretter fikk refundert deler av beløpet av FN. Kompensasjonen fra FN gikk med andre ord ikke til enkeltpersoner, og det var ikke opp til disse å søke. I 1997 ble dette endret til en erstatningsordning, og det er denne endringen FD sier de ikke ble oppmerksom på før i 2019. 

Anerkjennelse

Siden saken ble kjent i 2019 har det også vært flere endringer i forhold til hva erstatningen åpner for å søke om. I utgangspunktet tolket man det som at ordningen bare gjaldt for hendelser etter 1997, men det viser seg at det er mulig å søke erstatning også for ting som ligger lenger tilbake i tid. Et annet tema har vært om etterlatte uten forsørgerbyrde har hatt rett på erstatning.  

– Det hadde de i utgangspunktet ikke, men det har de nå. Det syns jeg er flott! Det er stort. Det er ikke bare penger det handler om, det er en anerkjennelse. Nå blir de endelig sett, sier Dåvøy.  

– Jeg søkte FN-erstatning fordi jeg mente det var min rett. Det har vært en lang vei å gå. Det tok fem år før jeg fikk svar. Håpet er at veien skal være kortere for de som trenger det i fremtiden.

Bjørn Dåvøy

Han har selv fått FN-erstatning. Dåvøy tjenestegjorde som geværmann i Libanon i 1984 og i 1990 som patruljehundefører. Her hadde han flere problematiske opplevelser, som førte til at han i dag er arbeidsufør. – Jeg har hatt en fin tjeneste, jeg. Jeg hadde aldri tenkt at jeg kom til å få noen ettervirkninger. Det gjorde meg egentlig ganske flau, men så fant jeg ut at det var jo mange som meg. Men det var en tid hvor jeg var fryktelig dårlig, sier han.  

Han beskriver en periode med alkoholmisbruk og selvmordsforsøk. Et liv hvor han hadde brutt båndene med familien og var fryktelig ensom. – Det har vært en lang vei, og jeg har også hatt min kamp med Nav. Men jeg ble bedre.  

– Jeg søkte FN-erstatningen fordi jeg mente det var min rett, sier han. – Det har vært en lang vei å gå. Det tok fem år før jeg fikk svar.  

Håpet er at veien skal være kortere for de som trenger det i fremtiden. – Det handler vel om å rette opp i noe som er en urett, sier han. 

Arild Lihaug (t.v.) og Bjørn Dåvøy.

Hjemme hos Grotlefamilien blir Arild Lihaug tatt godt imot. – Familien er blitt våre venner, sier Lihaug. I dag er det faren, Finn Grotle, som skal feires. – Vi har ordnet en skikkelig bursdagspresang, sier Lihaug. Denne dagen skal Silje Gjendal (Frp) stille spørsmål til Forsvarsministeren i Stortinget. «Vil forsvarsministeren snarlig ta initiativ til å rydde opp i rotet med norsk erstatning til etterlatte?» spør hun, blant annet med tanke på FN-erstatningen. 

Ubesvarte spørsmål

For fortsatt er det ubesvarte spørsmål rundt FNs erstatningsordning. Hadde FD orienteringsplikt, selv om de ikke selv var klar over endringen i ordningen? Ligger plikten hos FN? Bør de som blir innvilget FN-erstatning da få tilbakebetalt renter? Og hvordan regner FN ut erstatningen? Samtlige innvilgelser har fått en betydelig avkortning i méngrad i forhold til det de har fått i norske erstatningssaker. Ingen kan svare på hvorfor. 

– Vi har hatt mye juridisk hjelp fra mange advokater. Det er omstendelige prosesser. Jeg mener helt klart søkere burde fått juridisk bistand av FD, slik som man gjør i Danmark. Det er tungt å finne ut av alt selv, spesielt når man i tillegg er skadet på en eller annen måte. Det kan være tøffe saker, sier han. – Det ender med at mange gir opp uten å finne ut om de har krav på noe. 

Utbetalingene begynte i fjor, og har økt i omfang i år. Så langt er det rundt 100 saker som har gått gjennom systemet og fått innvilget erstatning. Lihaug mener potensialet er betydelig større. – Dette gjelder ikke bare Libanon, men også Somalia, Balkan, Mali, Sør-Sudan og så videre, sier han. 

I høst fikk Arild Lihaug Board of Nordic Veteran Federations medalje i sølv, blant annet for sin innsats med FN-erstatningen.

Han trekker ofte frem teamet, som ha kaller dem. – Odd Helge, Bjørn Dåvøy og meg selv … Vi utfyller hverandre og har forskjellige roller. Jeg er uendelig takknemlig for at jeg har dem. Det kan være tungt å få telefoner fra mennesker som er langt nede, som man prøver å hjelpe, men noen ganger kommer vi til kort.   

I høst fikk Arild Lihaug Board of Nordic Veteran Federations medalje i sølv, blant annet for sin innsats med FN-erstatningen. I innstillingen står det: «Arild Lihaug er grunnlegger og medformann i veteranorganisasjonen Bergen Opp og Ut. I denne rollen har han jobbet utrettelig for å støtte veteraner i nød, blant annet ved å fronte saken deres eller dele ut matbokser til de som trenger det. De siste fire årene har hans forpliktelse til å argumentere for, og bistå veteraner i prosessen med å sende erstatningskrav til FN – gjennom det norske Forsvarsdepartementet – og deretter i etterkant av prosessen, å stille spørsmål ved vedtak og anvendelse av regler og forskrifter. Arbeidet hans har resultert i endringer innenfor FN-systemet og det har utfordret det norske byråkratiet ved å søke løsninger fremfor å styrke prosessene. De nordiske landene har lagt merke til hans arbeid og høstet av Arilds erfaringer. Han har åpnet noen veier også for veteraner i andre nordiske land.» 


Scroll Up