Personell fra 73 land deltar i FN-misjonen UNMISS i Sør-Sudan. – Verdien av å bo og jobbe i omringet av folk og kulturer fra hele verden kan virkelig ikke underdrives. Det er en opplevelse og en læringsarena jeg unner alle å være med på, sier Malene Andersen. Bli med til et FN i miniatyr.

Tekst: Hege Kofstad og Rune Haarstad, Foto: Rune Haarstad

Det er på mange måter menneskene som setter sitt preg på gatebildet i Sør-Sudan. Det er nærmere 80 ulike stammer i landet og alle har sine særegenheter i fremtoning. De lange og slanke kvegfolkene, som dinkaene nord i landet med sine karakteristiske scarification-arr i panna. Og de kortere og tettere asandene fra de jungelkledde fjellene i sør-vest. Felles har de tilsynelatende at det gjelder å ta seg godt ut i hverdagen og møte livet med smil og godt humør. Kanskje er det tradisjoner? Kanskje er det det faktum at det eneste du eier er det du har på deg? Uansett sprader kvinnene rundt mellom brune løsbikkjer og søppel i det som mest ligner på tettsittende aftenkjoler. Sør-Sudan har nesten ikke byer og de få veiene som finnes er stort sett brune jordveier, som regner vekk i regntiden og blåser vekk i tørketiden. Dersom du flyr over landskapet ser du en diger flat slette. Sahel er den biogeografiske og klimatiske overgangssonen som ligger mellom Sahara i nord og det sudanesiske savannebeltet i sør. De fleste lever av enkelt jordbruk og dyrehold. Fra helikopteret kan man se de små tukulene (stråhyttene) deres i spredte klynger her og der i landskapet.

2.	Kvegraid? Patrulje fra den indiske bataljonen nord i landet. Trefninger mellom ulike etniske grupperinger og stammer er en del av hverdagen. <Da rykker FN ut og prøver å få kontroll på situasjonen.
Kvegraid? Patrulje fra den indiske bataljonen nord i landet. Trefninger mellom ulike etniske grupperinger og stammer er en del av hverdagen. Da rykker FN ut og prøver å få kontroll på situasjonen.

Sør-Sudan ble verdens yngste nasjon da det formelt løsrev seg fra Sudan etter en folkeavstemning 9. juli 2011. FN hadde en ledende rolle i gjennomføring av fredsavtalen mellom partene i et område som har vært preget av nærmere 50 år med borgerkrig.

I etterkant av løsrivelsen i 2011 oppsto det uenighet mellom Sudan og Sør-Sudan. Det var uenighet om grenser og særlig fordeling av oljeressursene i området. Størsteparten av oljen befinner seg i Sør-Sudan, men de eneste oljerørledningene går gjennom Sudan ut til kysten. Forholdet mellom Sør-Sudan og Sudan er fortsatt skiftende og preget av friksjon.

Interne problemer

Det er denne friksjonen som har dannet grunnlaget for FN-misjonens ansvar og arbeidsoppgaver. Det har vært en rekke etniske konflikter mellom forskjellige stammer og grupperinger i landet. Dette har gitt utslag på politisk plan og i hverdagslige situasjoner. I tillegg er det ulike væpnede militsgrupper med varierende motivasjon og agenda som opererer i grenseområdene til Sør-Sudan. Særlig utbredt er kvegtyveri, noe som har ført til en rekke voldelige sammenstøt og påfølgende kjedereaksjoner. Enkelte områder er derfor spesielt usikre og urolige.

Etter å ha fastslått at situasjonen i Sør-Sudan kunne utgjøre en trussel mot fred og sikkerhet i regionen, opprettet FN gjennom resolusjon 1996 United Nations Mission in South Sudan (UNMISS) i juli 2011. Hovedhensikten med UNMISS var å støtte verdens yngste nasjon i sin statsoppbygging, sikre fred i området, beskytte sivile og legge til rette for humanitært arbeid.

Sexkjøp og refs

Norge har til enhver tid minst 14 stabsoffiserer i FNs misjon UNMISS. Det er ikke så ofte vi hører om personellet i verdens yngste land. Men i det siste har vi hørt; om seksuelle overtramp fra norske offiserer mot lokalt ansatte og sexkjøp fra kvinner de var satt til å beskytte. Hendelsene fant sted rundt 2013, men deler av sakene har først kommet frem i lyset den siste tiden.

At de norske offiserene har som oppgave å beskytte sivile, blant annet mot seksuelle overgrep, som er svært vanlig i det fattige landet, gjør det som skjedde i 2013 ekstra alvorlig. For ikke bare skal flere av offiserene i Norway House ha brutt FN og Forsvarets regler i møte med en lokalt ansatt – flere av dem ble i etterkant også refset for sexkjøp.

Det er viktig at hendelsene som er kommet frem blir tatt alvorlig. Samtidig ønsker jeg ikke at hendelser tilbake i tid kaster skygger over den gode jobben norsk personell i Sør-Sudan gjør.

Rune Haarstad

Forsvaret har retningslinjer som tilsier at refsede som hovedregel ikke bør sendes ut i internasjonale operasjoner. Men flere av de refsede har blitt sendt ut i nye utenlandsoppdrag for Forsvaret – en av dem som sjef for en norsk utenlandskontingent.

Totalt ble sju offiserer refset i etterkant av etterforskningen av forholdene i Sør-Sudan.

– Vi som har tjenestegjort i Sør-Sudan etterpå har fått med oss at det var flere uheldige episoder i det tidligere Norway House. Det er noe vi har snakket om. Det er viktig at hendelsene som er kommet frem blir tatt alvorlig. Samtidig ønsker jeg ikke at hendelser tilbake i tid kaster skygger over den gode jobben norsk personell i Sør-Sudan gjør, sier stabsoffiser Rune Haarstad. Han har nettopp avsluttet et år i tjeneste i det afrikanske landet.

Norway House finnes ikke lenger. Men det norske bidraget til UNMISS består. Nå bor det norske personellet inne i FN-leiren sammen med FN-kolleger fra et 50-talls andre nasjoner.

Et todelt bidrag

Det norske bidraget er på mange måter todelt. Fem av stillingene er ute i sektorhovedkvarterene som er på brigadestørrelse. Resten er i hovedkvarteret.

Her får norske stabsoffiserer god erfaring med stabsarbeid og planprosesser i hovedkvarteret til FNs største misjon, forteller Rune Haarstad. UNMISS HQ er i dag et fullt oppsatt divisjonshovedkvarter ledet av en trestjerners indisk general.

Norge har stillinger i U1, U2, U3, U5, U7, JOC, Deputy Joint Mission Analysis Centre, Air Ops, Movcon og en oberststilling som Deputy Sector Commander. Misjonen er sivilt ledet og den militære komponenten må jobbe koordinert med sivil komponent og politikomponenten, UNPOL.

11.	De norske stabsoffiserene I UNMISS HQ, et divisjonshovedkvarter ledet av en indisk trestjernes general, og bemannet av offiserer fra 31 land. Fra venstre Rune Haarstad (SO U7), Harald Lars Gletne (CEO), Richard Røsjorde (Deputy U2), Malene Andersen (SO JOC), Ole-Ivar Øverleir, (Deputy Chief JMAC),  Jean-Bober Rooseboom De Vries (SO U1) og Per Anders Sørnes (U3 SO Future Ops).
De norske stabsoffiserene I UNMISS HQ, et divisjonshovedkvarter ledet av en indisk trestjernes general, og bemannet av offiserer fra 31 land. Fra venstre Rune Haarstad (SO U7), Harald Lars Gletne (CEO), Richard Røsjorde (Deputy U2), Malene Andersen (SO JOC), Ole-Ivar Øverleir, (Deputy Chief JMAC), Jean-Bober Rooseboom De Vries (SO U1) og Per Anders Sørnes (U3 SO Future Ops).

Flerkulturell forståelse

Livet i FN byr på kulturelle utfordringer, og her får man testet sine mellommenneskelige evner, som for eksempel samarbeid, kommunikasjonsevner og flerkulturell forståelse, poengterer Jean-Bober Rooseboom De Vries. – Man får kjent på kroppen hvordan det er å arbeide med andre nasjoner, fra en annen kultur og med andre verdier. Språk, eller mer presist, mangel på språk, er også en utfordring som kan gjøre en tilsynelatende enkel oppgave, relativt utfordrende. Her handler det om å gjøre seg forstått og samtidig kanskje forhandle litt for å oppnå ønsket resultat. Forskjellen fra NATO-misjoner er distinkt på disse områdene. Dette er virkelig en arena hvor man kan utvikle egne evner, se nye perspektiver og tilegne seg forståelse av hvordan andre kulturer og nasjoner fungerer. Og helt til slutt, det er ingen hemmelighet at tålmodighet er en av nøklene for å overleve her, sier han.

Vi forlater hovedstaden Juba og drar ut i sektor, der de norske stabsoffiserene bidrar mest direkte i UNMISS – med operasjoner på bakken.

Livet i Bor, sektor øst

De tre norske stabsoffiserene i Bor, kapteinene Ole Evensen, Joakim Blomseth-Pedersen og Joakim Dennis Skaug Torper.
De tre norske stabsoffiserene i Bor, kapteinene Ole Evensen, Joakim Blomseth-Pedersen og Joakim Dennis Skaug Torper.

Sektorhovedkvarteret til sektor øst befinner seg i Bor, cirka 250 km nord for Juba.

Den militære delen av sektoren består av en indisk/etiopisk bataljon, et sørkoreansk ingeniørkompani, et srilankisk level 2 sykehus og kambodsjansk militærpoliti, i tillegg til militærobservatører og stabsoffiserer fra hele verden. I sektorhovedkvarteret finner vi tre nordmenn som jobber henholdsvis i U2- (etterretning) og U3-seksjonen (operasjoner).

Noen av utfordringene på etterretningssiden er mangel på tilgjengelige sensorer i ansvarsområdet. Som regel får man rapporter fra bataljonene fra de ulike patruljene de er ute på, men erfaringsmessig kan det være vanskelig å knytte gode nok relasjoner med lokalbefolkningen til å få etterrettelig informasjon, forteller Ole Evensen (U3). Mye av arbeidet til U2-seksjonen går derfor på å oppdatere seg på etterretningsrapportene fra alle ulike entiteter. I tillegg er det viktig for seksjonen å knytte gode relasjoner til de sivilt ansatte i FN, som gjerne er her over flere år og i større grad klarer å skape seg et kontaktnettverk blant lokalbefolkningen.

U3-seksjonen jobber med pågående- og fremtidige operasjoner. Det kan være patruljeplanlegging, monitoreringsoperasjoner, skrive ordrer og briefe opp bataljonene. Jobben i seg selv kan være relativt repetitiv.

På den positive siden har dette bydd på noen muligheter til å bli med på patruljer, både DAP (Dynamic Air Patrol) og LDP (Long Duration Patrol). Det har gjort at vi kjenner operasjonsområdet bedre både når det kommer til populasjon, terreng og operasjonelle utfordringer, sier Evensen.

Utenfor jobben er det veldig mye sosialt som skjer i sektorhovedkvarteret. – Det er ikke gått en helg uten at vi blir invitert på en eller annen BBQ, utflukt eller annen sosial aktivitet, sier han.

3.	Stolthet. Så lenge folk føler trygghet og sikkerhet og kan bo der de hører til, opprettholdes både gleden og stoltheten. Det er når folk havner på flukt at det meste begynner å rakne. FN er tungt tilstede med både militære og sivile. Alt fra indiske militære veterinærer som behandler kveg, til Verdens matvareprogram.
Stolthet. Så lenge folk føler trygghet og sikkerhet og kan bo der de hører til, opprettholdes både gleden og stoltheten. Det er når folk havner på flukt at det meste begynner å rakne. FN er tungt tilstede med både militære og sivile. Alt fra indiske militære veterinærer som behandler kveg, til Verdens matvareprogram.

Livet i Wau, sektor vest

Sektorhovedkvarteret til sektor vest befinner seg i Wau, den nest største byen i Sør-Sudan. I sektorhovedkvarteret er det to norske stabsoffiserer, henholdsvis Deputy Sector Commander/ nestkommanderende, og assisterende U3 (Operasjoner).

Sektor vest har ansvar for fire stater som dekker en tredjedel av arealet i Sør-Sudan og en tredjedel av befolkningen i nasjonen. Dette innebærer hyppige patruljer med helikopter og på landeveier. Samtidig innebærer dette hyppig dialog med fire divisjonssjefer og guvernører tilhørende myndighetene. I tillegg er det flere militære avdelinger som ikke er direkte under presidentens ledelse, og sektorhovedkvarteret er i tett dialog med disse avdelingene.

Den siste tiden har vært preget av konfrontasjoner mellom regjeringstyrker og paramilitære grupper i enkelte deler av sektoren. Stabspersonellet har i disse tilfellene deployert til de betente områdene for å monitorere, vise tilstedeværelse og megle mellom de stridende parter. Samtidig jobber sektoren for å legge til rette for de humanitære organisasjonene i området. Et annet fokus for tiden er den pågående matmangelen, som en følge av krigen i Ukraina og globale klimaendringer. Konsekvensene av dette vil i stor grad påvirke det østlige Afrika.

Verdensmester i diplomati og tålmodighet

Man skulle tro det var en kjedelig, rutinepreget stilling – feil. Her nede skjer det så mye som ikke er i henhold til vanlig rutine, at problemløsning er en del av hverdagen.

Jean-Bober Rooseboom De Vries

Stillingen som SO Plans i U1-seksjonen er en hub for alle stabsoffiserer som forlater misjonen. I tillegg har stillingen saksbehandlingsansvaret for forlengelsessøknader. Man skulle tro det var en kjedelig, rutinepreget stilling – feil. Her nede skjer det så mye som ikke er i henhold til vanlig rutine, at problemløsning er hverdagen.

– Det gjør stillingen spennende og variert, forteller Jean-Bober Rooseboom De Vries. At U1 arbeider i et åpent kontorlandskap bestående av stabsoffiserer fra elleve nasjoner (Bangladesh, Thailand, Korea, Australia, India, Rwanda, Peru, Mongolia, Kina, Kambodsja og Nepal) gjør at man blir verdensmester i både i diplomati og tålmodighet. – En erfaring jeg ikke ville vært foruten, poengterer Jean-Bober Rooseboom De Vries.

BBQ og seigt geitekjøtt

Det er varmt i Sør-Sudan. Klimaet er delt i to perioder; wet season og dry season. – Vi nordmenn ble aldri enige om hva vi likte best. Varmt er det hele året, men regntidens høye luftfuktighet gjorde at jeg likte den tørre tiden best, sier Rune Haarstad.

Alle nordmenn i UNMISS bor inne i FN-leirene, enten i brakker eller små bungalower i mur. Inne i leirene har vi et par lokale tukuler (restaurant) der lokale kvinner koker afrikansk mat. Mange lager også mye av maten selv, det finnes normalt en liten PX i hver leir og i tillegg kan man bestille mat i større kvanta fra FN.

Da risikerer du fort å få åtte kilo seigt geitekjøtt levert på døra. Mye av tiden for oss nordmenn brukes på kontoret, på trening og sosialisering. En kveld kan du bli invitert på middag til den indiske kollegaen og på fredagen kan du diskutere med den kinesiske stabsoffiseren over en øl i den norske tukulen, som er samlingsstedet for oss norske. Mye av livet foregår inne i leirene og det er portforbud fra klokka sju på kvelden. Da må vi være på plass inne i leiren. Men det finnes noen greie restauranter og hoteller inne i Juba by, og i helgene pleier vi norske å sette opp en bil eller to for å få litt god mat og en dukkert i bassenget, sier Haarstad.

Innslagspunktet – døgnet rundt

Malene Andersen fra Joint Operations Center holder seg oppdatert på pågående operasjoner sammen med Karine fra politiet. Det er omtrent like mange fra politiet som fra Forsvaret i UNMISS.
Malene Andersen fra Joint Operations Center holder seg oppdatert på pågående operasjoner sammen med Karine fra politiet. Det er omtrent like mange fra politiet som fra Forsvaret i UNMISS.

Malene Andersen er kun tre uker inn i en tolv-måneders deployering som stabsoffiser for UNMISS’ felles operasjonssenter. I Joint Operations Center (JOC) handler det i stort om monitorering av current operasjoner, situasjonsforståelse og rapportering av denne, oppfølging av integrerte fellesoperasjoner (sivilt/militært/politi) samt å være hele misjonens 24/7 innslagspunkt for hendelser. JOC består av sivilt, militært- og politipersonell. Norge har to stillinger, en militær og en politi. – Jeg har et år i FN tidligere, som del av en kontingent i Mali. Livet som stabsoffiser i misjonshovedkvarteret er nytt for meg, men FN-systemet er ikke det. Man kan ha mange meninger om FN, men verdien av å bo og jobbe omringet av folk og kulturer fra hele verden kan virkelig ikke overdrives. Det er en opplevelse og en læringsarena jeg unner alle å være med på, sier Malene Andersen.

Øvelser, kurs og evalueringer

Rune Haarstad jobber som stabsoffiser for trening og utdanning. – Vi må jo sørge for at personellet kjenner landet de skal jobbe i, oppgavene og mandatet fra FN, forteller han. – Da går det i kurs, tester og evalueringer, samt det beryktete FN-førerkortet som alle stabsoffiserer må kjøre opp til for å kunne farte rund i hvite FN-biler. Beryktet fordi nesten halvparten stryker på første forsøk. Men etter tredje sjanse er de fleste i mål. – Som stabsoffiser på mitt nivå er jeg bare et lite hjul i maskineriet, forteller Haarstad. – Men jeg ser at jeg ved å sette sammen kurs og utdanning til soldatene, er med på å gjøre de litt bedre rustet til å møte virkeligheten på bakken, sier han.

Selv er jeg så heldig at jeg kommer meg litt rundt på oppdrag. Det betyr som regel å fly ut med helikopter og gjennomføre evaluering av ulike nasjoners styrker. En dag på Nilen med patruljebåter fra Bangladesh kan avsluttes med en evaluering av et indisk feltsykehus. Da er vi et helt team fra ulike land som ser på ulike funksjoner. I trenings- og utdanningsseksjonen i hovedkvarteret er vi folk fra India, Rwanda, Brazil, Australia og Norge. I korridorene vandrer kinesere, mongoler, pakistanere, amerikanere, peruvianere og ethiopere og til og med et par fra Fiji. Bare for å nevne noen av nasjonene i hovedkvarteret, forteller Haarstad.

Beslutningsinformasjonsfabrikken

Har du etteretningsbakgrunn med erfaring fra fellesoperativt miljø? Er du i tillegg glad i utfordringene som ligger til mangfoldsledelse? – Da er Deputy Chief JMAC stillingen for deg, smiler Ole-Ivar Overleir, som har jobben i dag. JMAC står for Joint Misson Analisys Center. Avdelingen består av 45 medarbeidere spredt over hele Sør-Sudan. 35 har sitt virke ved UNMISS hovedkvarteret i Juba, mens ti er tilknyttet feltstasjoner i hver av de ti statene. Avdelingen setter sammen analyser av hvordan situasjonen i Sør-Sudan utvikles. JMACs analyser danner grunnlag for beslutninger som fattes av misjonsledelsen. Fordelingen mellom sivile og militære stillinger er 80/20. Av de sivile er 13 stillinger nasjonalt ansatte sørsudanesere. Mellom 15 og 20 nasjonaliteter er til enhver tid representert i JMAC. Det betyr mange lærerike og interessante møter med mennesker fra forskjellige kulturer, sier Ole-Ivar Overleir.

Deputy sector commander, oberst Bård Andersen, har samling med guvernør og lokale i Western Bahl Gazar.
Deputy sector commander, oberst Bård Andersen, har samling med guvernør og lokale i Western Bahl Gazar.

Nye kapabiliteter og kapasiteter

U5-seksjonen består av ni stabsoffiser, inkludert amerikansk sjef. Seksjonen er veldrevet, med personell fra USA, New Zealand, Australia, Kina, Bangladesh, og er ansvarlig for å utarbeide den årlige operasjonsordren for den militære komponenten i UNMISS, i tillegg til andre styrende dokumenter. Det daglige arbeidet omfavner i stor grad implementering av nye kapabiliteter og kapasiteter til misjonen, samle inn rapporter og legge til rette for fremtidig operasjoner på forskjellige nivå.

Som stabsoffiser i U5 står man ganske fritt til å engasjere seg i ulike oppgaver. Stillingen innbærer ingen spesielle vaktfunksjoner og det er derfor store muligheter for å få reist rundt i landet for å øke egen situasjonsforståelse. Dette er avhengig av oppdukkende muligheter og eget initativ. Blant annet vil det være mulig å være med på patruljer med de ulike bataljonene, reise rundt til de ulike avdelingene, som en del av evalueringsteamet fra hovedkvarteret, eller delta i reisefølge til ledelsen i misjonen. Det anbefales på det sterkeste å engasjere seg i det internasjonale miljøet i UN-house (leiren vi bor i), ettersom «networking» kan gi tilgang til flere muligheter, både arbeidsmessig og sosialt. Dette vil garantert øke trivselen gjennom deployeringen, sier Rune Haarstad.

Pågående daglige operasjoner

U3 er den største seksjonen i UNMISS med ca 25 stabsoffiserer. Seksjonen er satt til å håndtere pågående operasjoner samt planlegge og koordinere operasjoner på kort og midlere sikt. Pågående operasjoner håndteres av U3 gjennom å stille bemanning til Military Operations Centre (MOC) 24/7, samt å ha en stabsoffiserer som følger med på alt som skjer i sin geografiske sektor, forklarer Per Ander Sørnes. Såkalt deskoffiser. MOC mottar daglig nesten et hundretall rapporter og oppdateringer. MOC holder morgenbrief for Force Commander (FC) tre ganger i uken, samt deltar på ukentlig møte med toppledelsen i UNMISS. Deskoffiseren skal ha ekstrem god situasjonsforståelse i sin sektor og er sjef U3s rådgiver for sektoren. For å få til dette må deskoffiseren lese alle rapporter fra sin sektor og ha god dialog med sektorhovedkvarteret.

På kortere sikt planlegger og koordinerer U3 prioriterte oppgaver for neste måned innen operasjoner og styrkebeskyttelse av etterforsyningskolonner langs vei og på Nilen. Oppdukkende oppdrag håndteres også av U3 gjennom koordinering med sektor og utgivelser av ordrer.

Norge har en en stilling i U3 seksjonen og denne får arbeidsoppgaver fra sjefens vurderinger der og da. Å håndtere daglige operasjoner gjennom stilling i MOC eller som deskoffiser, anses å være de enkleste oppgavene.

Rent fagmilitært har vi mye til felles med de fleste nasjoner med måten vi planlegger operasjoner på, og måten vi driver trening og utdanning på. De militære kulturforskjellene mellom de ulike landene er selfølgelig der, og stabsarbeidet er ikke alltid på «feinschmeckernivå», men vi finner frem til en slags felles FN-måte å gjøre ting på. Erfaring fra divisjons- og brigadehovedkvarter er dessuten en begrenset ressurs hjemme i Norge, sier Haarstad.