Skip to main content

Et moderne folkeeventyr

Lyden av motordur skjærer gjennom furutrærne i Rødsmoen øvingsfelt utenfor Rena militærleir. Dette er ikke et ukjent fenomen. Militære avdelinger bruker feltet daglig til å trene på strid, i alle former og faser. Likevel er det noe med akkurat denne motorduren som skiller seg ut. Har du trent i området tidligere kan det være du kjenner den igjen. Tidvis hører man lignende lyder når sortlakkerte enduro-motorsykler kommer farende gjennom skogen.

Allikevel er det noe som ikke stemmer. Det er mulig å høre på turtall og slagvolum at det som kommer farende både er større og raskere enn spesialstyrkenes Husaberg-sykler. Gjennom skogen kommer to motorsykler i høy hastighet. Over dem surrer en drone frenetisk. Den sliter med å holde følge, selv om den har fri bane og ikke trenger å ta hensyn til røtter, steiner og stridsvognspor. Sand og jord kastes opp bak de spesiallagde syklene av typen KTM 450 Rally, som er designet for å kjøre milevis i terreng, og helst i ørkensand.  

Sjåførene, Joachim og Richard, har betydelig erfaring og kompetanse på kjøretøy med seg fra jobben i Forsvaret og de har satt seg et felles mål. De skal bruke skogene og sandbunnen i Rødsmoen øvingsfelt for å trene til Africa Eco Race 2023 – et 700 mil langt terrengløp for motorkjøretøy, tidligere kjent som Paris-Dakar Rally. Begge er aktive yrkessoldater og veteraner, og i god militær stil skyr de ingen midler for å løse oppgaven de nå står ovenfor.  

Det krever enorme ressurser å delta i et slikt løp. På en side rent praktiske ting som drivstoff, slitedeler, forlegning, mat og drikke. På den andre siden må man ha ferdighetene og den fysiske og mentale utholdenheten som kreves. Hva driver to småbarnsfedre til å frivillig ta på seg en sånn oppgave? 

Han som for øyeblikket leder an av de to syklene er Joachim. Han har fast jobb i Forsvaret, tak over hodet og salt til maten. Han har også en nydelig datter og en kjæreste, som både utfordrer og støtter han. De har det godt sammen og fremtiden ser lys ut, forteller han. Han er takknemlig for det han har. Likevel er det noe i ham som trekker han ut mot det åpne havet for å puste inn mer av verden. For Joachim er dette havet Africa Eco Race. Sammen med Richard ønsker han å vise hva man kan oppnå om eventyrlysten og drømmene er sterke nok. Han ønsker seg A4-livet, med det lille ekstra. 

Kollega, venn og nå også partner i eventyret, Richard, har siden barnsben vært interessert i motorsykler og mekanikk. Siden da har han konstant hatt blårøyk i nesa og møkkete mekanikerhender. Nå har livet fått mer dybde og mening, og han lever lykkelig med to barn og sin bedre halvdel. Richard blir ofte oppfattet som ytterpunktene av to motpoler. Den rolige og detaljfokuserte mekanikeren, men òg den grenseløse villbassen når det han har skrudd sammen skal testes. Han har et talent for begge deler. Samtidig har han ofte stått og heiet på sidelinjen når venner har gjort det bra innenfor motorsport og idrett. Nå har han bestemt seg for at det er hans tur til å skinne litt. 

Askeladden drar til Afrika

Det å delta på Africa Eco Race lar seg knapt gjøre fra et logistikkperspektiv, det er så krevende å gjennomføre at de færreste tror de vil få det til. Det blir litt som brødrene Per og Pål må ha tenkt om Askeladden i de norske folkeeventyrene, da Askeladden uten forutsetninger både beseiret troll og trollbandt prinsesser. Askeladden lærer oss at du ikke må undervurdere det du finner langs livets vei. Det viser seg ofte at nettopp disse tingene blir kritiske i møte med mange av livets utfordringer. En karriere i Forsvaret tilfører både verktøy og perspektiver.  

– Mange av livets prøvelser blir små sammenlignet med de man kan møte i tjeneste for Norge, og mange utfordringer lar seg løse med nettopp de verktøyene man tilegner seg i militæret, sier Joachim.  

Bare se på de livsendrende opplevelsene kjendiser har av å delta på for eksempel «71 Grader Nord» eller «Kompani Lauritsen», når de blir eksponert for utfordringer, disiplin, mestring og samhold. Militærlivet har gjort Joachim og Richard til trygge og ressurssterke mennesker. For dem er det nettopp arbeidserfaringene fra Forsvaret, samt et utvalg håndplukkede kolleger som utgjør innholdet i ryggsekken som skal hjelpe dem gjennom skog, fjell og ørken i Afrika. 

Askeladden lærer oss også at hovmod står for fall. Det er ingen av de to førerne av motorsyklene som tror dette blir en enkel utfordring. Derfor forbereder de seg i all sin ledige tid, mellom familieliv og jobb.  

Med ryggsekken full av opplevelser og arbeidserfaring fra Forsvaret skal de begi seg ut på sitt eget lille folkeeventyr, bare i en moderne kontekst, ved å prøve seg på en av verdens tøffeste konkurranse innen motorsport. Joachim og Richard ønsker også å slå et slag for den type kompetanse som ikke kommer til uttrykk som en bachelor eller master.  

– Hvis to forsvarsansatte kommer seg gjennom Africa Eco Race med lærdommer fra Forsvaret som eneste utdanning, beviser de hvor stor verdien av en god soldat er, sier Joachim. – Det illustrerer også hvor mye kompetanse Forsvaret mister når organisasjonen ikke lykkes med å beholde de soldatene den allerede har, legger han til.  

AFIREPLUS

AFIREPLUS (A4+) er navnet på teamet til Joachim og Richard. Navnet representerer deres tilnærming til livet, nemlig et A4-liv med det lille ekstra. Med seg har de Martin Iversen som skal dokumentere reisen deres. Resultatet vil forhåpentligvis publiseres i form av en dokumentar eller serie og vil, uavhengig av prestasjon til slutt, gi et innblikk i to voksne menns dype tanker og følelsesliv. Det vil også vise hvor kreative, ressurssterke og dyktige de ansatte i Forsvaret kan være.  

I tillegg trenger teamet en følgebilsjåfør og en altmuligmann. Denne rollen falt på kompis og kollega, Kim. Han forsørger teamet mellom etappene, samt at han blir mekaniker-assistent. Joachim og Richard kan skru det meste som har med motor og kjøretøy å gjøre. Kim er en robust type. Han skal frakte bilen med hele teamet, reservedeler, dekk, verktøy og kamerautstyr, og ikke minst to store motorsykler, fra Norge til start i Monaco, samt mellom hver etappe og tilbake til Norge.  

Haslemoen extreme

I september 2022 møtte AFIREPLUS-teamet opp på Haslemoen for å delta på Haslemoen Extreme. Intensjonen  var å delta på et ordentlig motorsykkelløp for å teste ferdighetene og teamet, og for å lære så mye som mulig. Det var kun Joachim som skulle delta, ettersom Richard hadde en skade i håndleddet. Målet var å komme i mål, og forhåpentligvis ikke sist. Dagen før løpet var preget av modifisering og tilpasninger på motorsykkelen, løyperekognosering og testkjøring. Løpet er over 22 mil langt og går i terrenget. Under slike forhold er forberedelsene og tilpasningene man gjør for sykkel og fører like kritiske som selve prestasjonen under løpet. Det er også mye nerver. Dette ble en lakmustest for å se om teamet har noe som helst håp om å overleve sør for Middelhavet. Gleden var stor da Richard ankom Haslemoen for å støtte Joachim med forberedelsene. Det er mye trygghet og glede i å ha en god makker. 

Dagen etter stilte teamet klare på startstreken. De hadde gjort det de kunne for å forberede seg og moralen var god, til tross for en middels natt med søvn, i en campingvogn med alt for mange mennesker. Åtte og en halv time, 22 mil og 4700 kilokalorier senere kom en sønderslått Joachim i mål. Han hadde ikke konkurrert i motorsport på over ti år, men endte likevel på en 9. plass. På spørsmål om hvordan løpet gikk, og om der er håp for de militære veteranene svarte Joachim oppgitt: – De er sykt mye bedre til å kjøre sykkel en meg. Før han drar på smilebåndet og legger til: – Men jeg har’e i huet. På den sjette timen begynte jeg å ta dem igjen. 

Et historisk løp

«A challenge for those who go. A dream for those who stay behind.» – Thierry Sabine, grunnlegger av Paris-Dakar Rally.  

Paris-Dakar Rally har opphav på 1970-tallet, og oppsto etter at den franske motorsyklisten Thierry Sabine i 1977 kjørte seg vill i den libyske ørken. Etter å ha funnet veien tilbake til sivilisasjonen tenkte franskmannen at hans opplevelser var et glimrende utgangspunkt for et terrengløp for kjøretøy. Paris-Dakar Rally, også kalt Dakar Rally, ble arrangert for første gang allerede året etter, i 1978. Løpet gikk opprinnelig fra Paris i Frankrike til Dakar i Senegal, men har siden endret både vertsland og løypetrase fra år til år, avhengig av den politiske situasjonen i Nordvest-Afrika. Konkurranseformatet er fremdeles likt; proffe og amatører konkurrerer mot hverandre over flere dagsetapper om å være førstemann fra start til mål. En god tid på en etappe resulterer i en tidligere start dagen etter. Deltakerne kan konkurrere i klassene motorsykkel, bil og lastebil, og det er stor prestisje blant kjøretøyprodusenter å se sitt eget kjøretøysmerke krysse målstreken først. Stor rivalisering i tillegg til få regler for hva man kan gjøre for å forbedre egenskapene til eget kjøretøy, har resultert i både utvikling innenfor terrengmobilitet og en del kreative konsepter. I lastebilklassen har det blant annet stilt lastebiler med to motorer og over 1000 hestekrefter. Disse lastebilene hadde høyere toppfart enn datidens deltagende biler. I fjor puttet Audi sitt e-tron konsept inn i et buggey-format og kalte modellen Audi RS Q e-tron (terrengkjøretøy med store hjul, plassert under eller på utsiden av kjøretøyet for å gi ekstra vandring til fjær-systemet), og gjorde det ikke så verst. Det blir som en blanding av de gamle «MadMax»-filmene og Formel-1 sirkuset vi har blitt kjent med gjennom serien «Drive to survive» på Netflix.  

Som så mange andre store patenterte konkurranseformater kan behovet for utvikling og kapital føre til at man forlater de grunnverdiene og opplevelsene man en gang stod for. Behovet for stadig å skape mer ekstreme og eksotiske arenaer, samt å forenkle arrangørutgiftene, gjorde at Paris-Dakar Rally-sirkuset forflyttet seg fra Afrika «The pioneers in… Africa» (1978-2008) til Sør Amerika «The Dakar gets a Latin Twist» (2009-2019), og deretter til Saudi-Arabia «The call of the Orient” (2020-). Paris-Dakar Rally arrangeres fremdeles årlig under konseptnavnet Dakar Rally, men arrangeres nå i Saudi-Arabia.   

Africa Eco Race oppstod i 2009 i et forsøk på å bevare den opprinnelige løpsopplevelsen fra Paris-Dakar Rally, men går til forandring fra Monaco og ikke Paris. Løpet lover deltakerne den samme sjelsettende opplevelsen som Thierry Sabine hadde i 1977, samt at man får æren av å avslutte siste etappe ved Dakar Pink Lake i Senegal. Løpet går over tolv dager, og er like krevende og med like frie tøyler når det kommer til reguleringer for kjøretøyene. Halvparten av de som deltar er forventet ikke å fullføre. Africa Eco Race fremstår i dag som et av verdens hardeste terrengløp for motorkjøretøy og løpet har like høy status som det opprinnelige Paris-Dakar Rally, nesten høyere.  

Det krever enorme ressurser å få fører og kjøretøy gjennom et slikt løp. En del av ressursene består av drivstoff, slitedeler, forlegning, mat og drikke. Den andre delen består av mental og fysisk robusthet – ferdighetene og utholdenheten som kreves, hodet til å tåle usikkerheten og belastningen, og vilje til å fortsette. Løpet stiller høye krav til hele teamet som deltar. Kjøretøyet må ha suverene fremkommelighetsegenskaper, i tillegg til å tåle belastningen av å kjøre flere titalls mil hver dag. Føreren må selv navigere og overleve på kjøretøyet gjennom de milelange dagsetappene. Faren for å kjøre seg bort og forsvinne i ørkenen må ikke undervurderes. I farten deltakerne forflytter seg tar det ikke lange tiden fra startskuddet går til deltakerne er langt inne i ørkenen og flere dagsmarsjer unna nærmeste sivilisasjon. I tillegg er tiden mellom etappene knapp. Det er der man må gjøre vedlikehold på kjøretøyet sitt, forberede seg til neste etappe og hvile. Støttepersonellet må hver dag forflytte alt utstyr og forlegning mellom start og mål, og være forberedt på å gjøre vedlikehold på kjøretøyene gjennom påfølgende natt.  

Makkerprinsippet og arbeidskultur

Det er lett å tenke at noe som skal tåle enorme belastninger må være hardt som stål, men på en motorsykkel er det motsatt. For eksempel er det nettopp dekkenes myke egenskaper som gjør at de fungerer slik de skal og at de ikke går i stykker der de ruller over sand, flintstein og røtter. Slik er det også med AFIREPLUS-teamet. De har evnen til å være harde når det kreves. Samtidig må de også kunne åpne opp og være sårbare for å kunne tåle spekteret av belastninger de må gjennom, både før og under selve løpet. Dette skaper en ganske unik sjargong og kultur innad i teamet.  

 – Vi er begge dyktige soldater som har vært ute en vinternatt før. Men det er viktig å vise at også de tøffe gutta synes livet med barn, samboer, pendling og jobb, og alle de andre tingene i livet kan være vanskelige. At vi, som mange andre, trenger en god venn som vi kan ha de viktige og vanskelige samtalene rundt bålet med. At dette med mental helse for menn er viktig og at vi må snakke mer om det, slik det blir lettere for alle å håndtere livet, sier Joachim. 

Joachim og Richard er tydelige på hvordan verdiene og stemninga er i teamet. Mottoene de lever etter er korte og konsise, men inneholder samtidig både kompetanse og livsvisdom. De oppsummerer det i seks enkle punkter: 

  • Generelt, gi gass.  
  • Drikk vann og bytt sokker, og ta vare på deg selv.  
  • Snakk om det, hvis forrige punkt ikke hjelper.  
  • Løp deg en tur.  
  • Gjør tiltak, ser du et problem så eier du det.  
  • Grundighet gir trygghet. 
Listen med utfordringer

Etter det gode resultatet på Haslemoen fikk teamet ny energi og motivasjon for prosjektet. Det trenger de, for utfordringene de står overfor er ikke få. Det er dyrt å drive med motorsport, og ingen av dem får betalt for å kjøre motorsykkel på fulltid. Utstyr og slitedeler må vedlikeholdes og byttes. Det må skaffes drivstoff til både konkurranser og transport. En minst like krevende del av å forberede seg til et slikt løp er arbeidet med å markedsføre seg selv, slik at det skal kunne bli økonomisk forsvarlig å delta. Her ligger det en ekstra utfordring, ettersom både Joachim og Richard, i god norsk tradisjon, er beskjedne og ydmyke menn.  

– Vi trenger sponsorer som er seriøse og vil det samme som oss. Dette er uten tvil det vanskeligste, spesielt med motorsport i Norge. Etter utallige besøk i forskjellige motorsykkelbutikker, erfarte vi fort at det ikke er mange bedrifter som bryr seg om eventyrerne, men heller vil tjene mest mulig penger. Ofte så har vi følt oss som flua i suppa, men da vi besøkte Motorspeed på Lillehammer ble vi faktisk hørt. Vi ble tatt godt imot. Og det tok ikke lang tid før et samarbeid ble et faktisk tema, sier Joachim om en av de få vellykkede forsøkene på å skaffe støtte til prosjektet. Heldigvis har teamet nå fått med seg noen sponsorer på laget, som gjør arbeidet litt lettere. Blant dem er NVIO, som støtter med midler og markedsføring. Men de trenger fortsatt flere. Utfordringen er at det er få som satser på lange terrengmotorsykkelløp i Norge, og det er derfor vanskelig å skape oppslutning og støtte til prosjektet.  

Bare det å få tak i en sykkel av riktig type er en stor utfordring. Først må man navigere frem til det man antar er den riktige sykkelen for jobben. Deretter må man stille seg i kø og søke om å få lov til å kjøpe den. Motorsyklene er rendyrkede utholdenhet- og fremkommelighetsmaskiner, og de er så eksklusive at du må godkjennes av produsenten før du kan motta den. Har man først fått tak i sykkelen må man gjøre alt man kan for å gjøre seg den verdig. Ferdighetene som trengs for å lykkes i løpet innebærer både evnen til å kjøre sykkelen, men også navigere i ørkenen. Målet er å kjøre så raskt som mulig, uten moderne hjelpemidler som GPS. Navigeringen gjøres med kompass og en roadbook, som ser ut som en kvitteringsrull som fortløpende spyr ut tegn og tall, som igjen forteller deg hvor langt du skal kjøre på hvilken kurs. I tillegg må man vurdere terrenget. Spørsmål man hele tiden må stille seg, og fort finne svar på, er for eksempel: «Kan jeg kjøre her? Vil dekkene tåle påkjenningen. Klarer jeg å kjøre slik at sykkelen kommer seg fram her? Har jeg rett kurs?», samtidig som man jager gjennom et herjet landskap med livet som innsats. Her kommer erfaringene fra Forsvaret godt med. Joachim har kjørt motorsykkel i flere verdensdeler enn de fleste. Treningen de legger ned på Rødsmoen og i konkurranser handler om å bli vant til fortløpende navigering og alt det andre som følger med et slikt løp. Mange lurer på hvor de finner tid, penger og arenaer for å få trent. – Vi har ikke tid og vi har ikke nok penger, men vi har fått masse trening gjennom jobben. Det må bare holde, er svaret Joachim gir. 

– For å ha muligheten til å gjennomføre en slik reise som dette, er vi helt avhengige av andre, og vi trenger hjelp hjemmefra slik at vi kan gjøre dette uten for mye dårlig samvittighet, sier Joachim.  

Ta på egen maske før du hjelper andre

Et gammelt uttrykk sier at en god lege bør ha både en fagbok og en fiksjonsbok på nattbordet. Den ene gjør han bedre på utøvelsen av yrket, den andre utvider perspektivene hans og gjør han mer komplett som menneske. Budskapet er at legen trenger utvikling innenfor begge områdene for å bli virkelig god til å behandle mennesker, og slik er det med mange av de andre profesjonene vi har, heriblant Forsvaret.  

Både Joachim og Richard ønsker å vise viktigheten av å prioritere seg selv og egen utvikling for å kunne være til hjelp for andre. Sikkerhetsrutinene ombord på fly sier så fint: «Ta på din egen maske før du hjelper andre». Slik Joachim og Richard ser det er den beste måten å være komplette fedre, ektemenn og samboere, og arbeidstakere på, nemlig å sørge for å ivareta seg selv iblant.  

Nå er kanskje det å reise til Afrika for å kjøre motorsykkelløp å strekke «behovet for egentid»-strikken litt langt, men for dem handler det å delta på løpet om mer enn å oppfylle en drøm. De ønsker å kaste glans over de verktøyene og verdiene de har blitt tilført gjennom Forsvaret, og de ønsker å vise frem den norske soldat og veteran. I tillegg ønsker de å vise for både kolleger og egne barn at drømmer kan bli virkelighet, hvis man stoler på seg selv og virkelig bestemmer seg. For i likhet med Thierry Sabine har både Joachim og Richard litt pionerånd i seg, og har først et hårete mål plantet seg i bevisstheten, forsvinner det ikke før man i det minste har gitt det alt man har.

[Denne saken ble første gang publisert i Veteran i mars 2023]


Scroll Up