Jens Stoltenberg, NATOs generalsekretær, har vært svært tydelig på at NATO og det militære må bidra mer i klimakampen. Som den første NATO-lederen noensinne deltok han på FNs klimatoppmøte, som i år var lagt til Glasgow.

Krig og militære øvelser er ikke særlig klimavennlig. Forsvarssektoren har så langt vært fritatt for klimaforpliktelser, men nå jobber NATO med et system for felles kartlegging og måling av militære utslipp. Sammen med medlemslandene blir det sett på hvordan disse utslippene skal reduseres, og konkrete forslag vil være klare til NATOs toppmøte i juni 2022. Alle medlemsland har forpliktet seg til utslippskutt.

– Jeg var selv på klimatoppmøtet i Kyoto i 1997. I Kyoto-avtalen var forsvarssektoren eksplisitt unntatt fra klimaforpliktelser, og sektoren har siden ikke vært omtalt i internasjonale klimaavtaler. Grunnen til at vi ikke har kommet lengre, er at sektoren ikke har vært inne i disse avtalene. Når NATO nå tar dette på fullt alvor, er det nytt for oss, sier Stoltenberg i et intervju med VG. Det er ikke nødvendigvis en motsetning mellom forsvar og miljø. Hvis klimaforskerne har rett i sine varsler om miljøendringer som, følge av menneskeskapt global oppvarming, vil det få sikkerhetspolitiske konsekvenser  for Norge. Kan vi forene kampkraft og bærekraft? Hvilke muligheter ligger i den teknologiske utviklingen? Hvordan kan vi gjøre Forsvaret bedre og mer miljøvennlig på en og samme tid?

I Norge kan Forsvaret redusere utslipp av drivhusgasser med minst 15-30 prosent uten at det går ut over aktivitetsnivå og forsvarsevne. Det viser en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Men forskerne understreker at det da vil det være viktig at klimautslipp nå får en mer framtredende rolle når Forsvaret skal velge utstyr og løsninger.

Ja takk – begge deler

Ifølge Stoltenberg vil det faktisk ikke være mulig å nå klimamålene uten tunge militære utslippskutt.

– Vi kan ikke velge enten miljøvennlige kampfly eller sterke og trygge kampfly. Vi må ha begge deler, uttalte han til NTB. NATO-sjefen tror imidlertid det bare er et tidsspørsmål før de militære kommer til å se at de beste og mest effektive kapasitetene også er de miljøvennlige.

– Vi vil aldri kompromisse med sikkerheten. Det er liten etterspørsel etter kampfly som flyr saktere og med kortere rekkevidde. Men jeg mener det er fullt ut mulig å finne energieffektive løsninger, og jeg tror ikke det vil ta lang tid før vi ser både kampfly og militære fartøyer som er langt mer energieffektive. Stoltenbergs spådom er altså at miljøvennlige teknologier på sikt også vil være de teknologiene som er best og raskest og gir lengst rekkevidde. Samtidig er situasjonen i dag at militære kjøretøyer, skip og fly forurenser veldig mye.

– Den energirevolusjonen som nå skjer i privat sektor, må slå inn også i militær sektor, sier NATO-sjefen.

NATO-sjef Jens Stoltenberg snakker om klima på klimatoppmøtet i Glasgow.

Må tilpasse seg

Også Øyvind Voie, forskningsleder ved FFI, tror det vil bli viktig for Forsvaret å henge seg på det grønne skiftet. Så langt har miljøarbeid i Forsvaret i stor grad begrenset seg til å overvåke egen påvirkning på miljøet, og til en viss grad rydde opp. Men det er rom for forbedring. Bevisstheten og kunnskapsnivået om hva som er mulig å få til er for lav. Beslutninger om miljøtiltak må løftes høyere opp i Forsvaret, mener han.

– Det er absolutt mulighet for at Forsvaret i framtida kan bli mer miljøvennlig. Dersom NATO, de allierte og Forsvaret fortsetter som i dag, uten å bli mer miljøvennlig, kan den operative evnen faktisk gå ned, poengterer Voie.

– En ting er at klimaendringer gjør verden til et mer usikkert sted. Det kan komme en vulkan av konflikter og uro, så det å motvirke klimaendringene er en god ting i seg selv. Så må en tilpasse seg – det kan bli vanskelig å operere med gammelt utstyr når klimaet endrer seg, sier han.

Forskningslederen påpeker at drivstoff ikke er en uendelig ressurs. På et tidspunkt vil verden gå tom.

– Dessuten er det slik at om resten av verden legger om til grønt, med alterenative infrastrukturer og systemer, vil fossilt drivstoff bli mindre tilgjengelig. Det vil også bli økte avgifter, for samfunnet generelt vil jo bli kvitt det. Uro i oljeproduserende land kan i tillegg gjøre at tilgangen blir liten. Hvis ikke Forsvaret og de allierte henger seg på det grønne skiftet, kan det bli energikrise. Derfor er motivasjonen for endring klart til stede.

Ifølge Voie har nok mange av de allierte landene ventet litt på hverandre når det gjelder et miljøløft i det militære.

– I NATO er det avtaler om å bruke samme systemer med forpliktelser som gjelder for lang tid framover.

Militært materiell har jo ofte lang levetid. Da blir det vanskelig for en nasjon å løpe langt foran. Det er veldig positivt det som nå skjer med at NATO vil gjøre endringer. Dette vil gjøre det lettere å finne gode strategier for de allierte, tror han.

Ny rapport om klimakutt

I august 2021 kom FFI-rapporten Hvordan kan Forsvaret kutte utslipp av drivhusgasser? – en funksjonell studie, skrevet av Brynjar Arnfinnsson og Simen Kirkhorn.

De to forskerne har først regnet på hvor mye Forsvaret vil slippe ut hvis vi følger aktivitetsnivået i Langtidsplanen for Forsvaret. Dette kaller de referansebanen. Deretter har de regnet på effekten av en rekke tiltak, som innebærer blant annet å blande avansert biodrivstoff inn i Forsvarets drivstoff, bruke energieffektiviserte fartøyer ved å sette inn batteripakker, gjøre fartøyer hybride og et nytt konsept for maritim krigføring.

Felles for tiltakene forskerne har vurdert er at de ikke skal gå ut over operative hensyn – det vil si Forsvarets evne til å forsvare landet.

Målet med rapporten er å synliggjøre mulighetene for å kutte utslipp av drivhusgasser fra Forsvaret, innenfor rammene satt av operative hensyn og krav.

Til sammen har de modellerte tiltakene potensial til å redusere utslippene med 15–30 prosent sammenlignet med referansebanen, med et middelestimat på ca. 22 prosent.

I tillegg er en rekke øvrige tiltak diskutert og presentert i rapporten. Ifølge forskerne er disse tiltakene like viktige som tiltakene som er modellert kvantitativt, men effekten er vanskelig å beregne, samtidig som temaene i disse tiltakene i større grad er omtalt i sivil sammenheng. Dette gjelder integrert miljøstyring, grønne anskaffelser, redusert matsvinn, klimavennlig matvalg og redusert reisevirksomhet/flyreiser.

Forsvarets materiell har lang levetid. Valg av løsninger med store utslipp vil binde sektoren til både høye kostnader og utslipp i lang tid framover. Av hensyn til både utslippene og kostnadene anbefaler rapporten derfor at framskriving av framtidige utslipp får en større rolle i investeringsbeslutninger og langtidsplanen.

Stort potensial for forbereding

Øyvind Voie, FFI.

Når det gjelder internasjonale operasjoner, er det mange mulige områder for forbedring, sier Voie. Han peker på energiforsyning til leire som et eksempel. I dag trekkes strøm til temperaturregulering, varmt vann og elektronisk utstyr fra generatorer som går på drivstoff. Disse aggregatene durer og går, uansett hvor mye strøm en base bruker. Det gir støy, klimagassutslipp og lokal forurensing.

– Oppvarming i leir innebærer tradisjonelt et system driftet av dieselgeneratorer. Drivstoff er dyrt. Dessuten bærer det med seg utfordinger når det gjelder logistikk. Ofte må det transportreres ganske langt i farlige områder. Det kan jo være en sikkerhetsutfording. Det kan for eksempel bli angrep mot tankbiler med drivstoff. Vi har sett at det har skjedd, forteller han.

Men det finnes allerede alternativer.

– Det kan være å lage mer energieffektive leirer. Eksempler på tiltak kan være solenergi, energisparende lysavgivende dioder (LED), bærbare hydrogen-brenselceller, isolasjonsmaterialer i telt, lagring av energi i avanserte batterier, intelligente kraftstyringssystemer og måter for å redusere vannforbruk.

– Det er til og med en masterstudent som har sett på en innretning som skaper soldatenergi! Dette er en anordning på knærne som genererer energi fra soldatens aktivitet. Den er jo litt morsom, humrer han.

Tester i US Army har vist at slike energisparende leire kan spare opptil 75 prosent av energiforbruket per soldat. Det vil utgjøre store pengesummer i det lange løp.

I en annen FFI rapport, «Det grønne forsvaret», kommer det frem at andelen av administrative kjøretøy i sektoren som går på elkraft i dag er på én prosent. Å heve denne andelen vil gi en betydelig reduksjon i klimautslippene for administrative kjøretøy. Samtidig vet vi at elbiler er økonomisk gunstig sammenliknet med andre biler.

Et annet eksempel på en miljøvennlig løsning som lønner seg i det lange løp, er innfasing av hybridteknologi i lette og tunge militære felt-kjøretøy, sier forskningslederen.

– På eksisterende fartøy kan en for eksempel bygge om maskindrift til hybrid, mens en på nye anskaffelser har mulighet til å tenke på helhetlige og systematiske løsninger som gir enda større miljøgevinst, sier han, og legger til at hvis vi ikke tar miljøhensyn i dag, vil vi binde oss til klimagassutslipp i mange år framover.

Lovende brenselcelle-teknologi

En brenselcelle er en enhet som omvandler kjemisk energi direkte til elektrisk energi. Drivstoffet kan for eksempel være hydrogen, metanol og naturgass. De støyer mindre, og i det tilfellet hvor brenselcellen er av typen hydrogen/luft, slipper den bare ut  vann. Den samme teknologien er alt i bruk i hydrogenbiler og er lovende, forteller Voie.

De siste tiårene har hæren i USA investert 27 milliarder kroner i brenselcelle-teknologi. Blant annet har Tank Automotive Research and Engeneering Center (TARDEC) utviklet et hydrogenkjøretøy kalt ZH2 i samarbeid med General Motors. Denne er blitt testes ut til militært bruk siden 2017.

Dette er faktisk ikke et klimatiltak, men et tiltak for å øke den operative evnen. Men som en bieffekt er den uten klimautslipp. Så det er en vinn-vinn-situasjon

Øyvind Voie, FFI

Fordi ZH2 drives av en hydrogenbrenselcelle, er den stillere og har lavere varmesignatur enn en bensin eller dieseltruck. Det gjør den vanskeligere å oppdage. ZH2 kan eksportere opptil 25 kW strøm og kan dermed erstatte generatorer. Og den slipper kun ut vann – hver time produserer brenselcellen ca. 7,5 liter drikkbart vann.

Hæren i USA vurderer å ta i bruk brenselceller også på andre kjøretøyer. De har dessuten startet et forskningsprosjekt for å utvikle nye, lettere brenselceller som kan bæres og brukes av soldater i kamp, for å lade opp nattbriller, droner, termiske kameraer og annet utstyr.

Også FFI og Luftforsvaret i Norge har prosjekter som ser på hvordan ny teknologi kan brukes til baseforsvar og overvåking. Kontaineren og utstyret som brukes er i dag koblet på strømnettet. Et strømforsyningsprosjekt skal utvikle og teste løsninger som gjør at systemet fortsetter å virke også ved langvarige strømbrudd. Og løsningene skal redusere avhengigheten av store tunge dieselaggregater. I tillegg skal prosjektet forsøke å finne ut hvordan spesialsoldater kan kvitte seg med de tunge batteripakkene de bærer rundt på i dag.

– Soldater i dag har mange sensorer og annet utstyr som trenger strøm. Vi skal se på om små brenselceller, eller andre løsninger for produksjon av strøm kan gjøre soldatlivet lettere, sier sjefsforsker Sissel Forseth ved FFI.

Det er også andre miljøvennlige løsninger på vei.

CV90 og andre tunge, militære kjøretøyer bruker i dag blybatterier. Ved å erstatte blybatteriene med litiumionbatterier kan vognen få større utholdenhet i operasjoner som krever at hovedmotoren er av. Alternativt kan vognen ha en større mengde nyttelast uten at det går ut over manøvreringsegenskapene.

Klimavennlig maritim krigføring

Ett av tiltakene forskerne Arnfinnsson og Kirkhorn ved FFI har regnet på i årets rapport er et alternativt konsept for maritim krigføring.

I dag løser Sjøforsvaret sine oppgaver – overvåking og bekjemping – med fregatter, korvetter, ubåter, maritime patruljefly og kampfly.

I et alternativt framtidig konsept mener man at disse oppgavene kan løses med et nettverk av satellitter, undervannssensorer, ubemannede overflatefartøy og ubåter, landbaserte mobile sjømålsmissiler med lang rekkevidde og standardiserte fartøy som kan utstyres for å løse spesifikke oppdrag. I tillegg kan man fortsatt bruke ubåter, maritime patruljefly og kampfly.

Skyting av chaff, ROSY fra slepebåten Mjølner i Andsfjorden under aktivitet utenfor Andøya i forbindelse med NEMO Trials 2016

Det nye konseptet kan ifølge forskerne ved FFI redusere klimagassutslipp med cirka 26 prosent, sammenlignet med dagens system.

– Dette er faktisk ikke et klimatiltak, men et tiltak for å øke den operative evnen. Men som en bieffekt er den uten klimautslipp. Så det er en vinn-vinn-situasjon, påpeker Voie.

På denne måten vises klimaeffekten av slike beslutninger at teknologi kan brukes til å oppnå mer klimaeffektive løsninger i forsvarssektoren samtidig som det styrker Forsvaret.

Ett eksempel som allerede er vedtatt er det nye ubemannede systemet for å finne og ødelegge sjøminer. Her skal dagens minesveipere byttes ut med ubemannede og autonome båter og miniubåter som kontrolleres fra et fartøy på avstand. Systemet er under utvikling, og skal ifølge FFI innføres allerede i 2029.

I tillegg til å kartlegge et område raskere og tryggere, kan det ubemannede systemet redusere klimagassutslippene med 80 prosent sammenlignet med dagens løsning for maritim minerydding. Hvis man tar hensyn til den økte operative effekten av de nye mineryddersystemene, vil det si at de er elleve ganger mer klimaeffektive enn de eksisterende minerydderne, målt i operativ evne per tonn CO2, viser rapporten.

Fortsatt detoneres flere miner fra 2. verdenskrig langs norskekysten hvert år.

Biodrivstoff

– Så er det ting det er vanskeligere å gjøre noe med. Når det gjelder for eksempel F-35 må den nødvendigvis fly på fossilt brennstoff en stund til. Men hvis det kommer noe biodrivstoff som er lovende og gir en faktisk miljøgevinst, vil jo innblanding av biodrivstoff og fossilt drivstoff bli sannsynlig i framtida, sier Voie.

Biodrivstoff produseres i dag fra biologisk materiale, og flytende biodrivstoff produseres primært ved fermentering av stivelse og sukker til bioetanol, eller ved prosessering av planteoljer og avfall til biodiesel. Avhengig av råstoff og teknologi, kan biodrivstoff enten brukes alene, eller blandes med fossile drivstoff.

I dagens situasjon er det ikke gitt at økt bruk av biodrivstoff er miljøvennlig eller bærekraftig. Men Forsvaret vil bruke materiell med forbrenningsmotor i mange tiår framover, og er sannsynligvis mer avhengig av biodrivstoff for å oppnå utslippsreduksjoner enn mange andre sektorer på lengre sikt, påpeker forskningslederen.

Ifølge den nye klimakuttrapporten har noen NATO-land i de senere år fått erfaring med bruk av biodrivstoff på sine fartøyer.

I USA ble marineøvelsen «Rim of the Pacific» gjennomført i 2012 med flere fartøyer som benyttet en 50/50 drivstoffblanding med avansert biodrivstoff som besto av frityrolje og alger som råstoff. Også luftfartøy tilknyttet hangarskipet USS Nimitz, deltok i øvelsen med bruk av biodrivstoff. Det ble ikke registrert noen negative erfaringer med bruk av drivstoffet under øvelsen.

Hensikten var å demonstrere «The Great Green Fleet» innen 2016, som var en del av et program for å redusere avhengighet til fossilt drivstoff. Senere har biodrivstoff basert på slakteriavfall vært innblandet (10 %) med konvensjonelt drivstoff og har vært kostnadseffektivt, ifølge marinen.

Økte kostnader

Men hva med det økonomiske aspektet? Vil klimatiltak medføre økte kostnader for Forsvaret?

– Ja og nei. Det kommer an på hvilke løsninger man velger, hevder Voie.

Han mener det vil være viktig å ha et levetidsperspektiv. For eksempel vil en del klimatiltak medføre investeringskostnader på kort sikt, men besparelser i driftskostnader vil kunne gjøre det økonomisk lønnsomt på lengre sikt.

Soldater ved Hærens skole for rekrutt- og fagutdanning gjennomfører KTS (Klar til strid)-drillen før dagens øvelser.

– Det kan for eksempel bli en engangsutgift på en investering, som betaler seg inn igjen gjennom tiårs periode. Når det gjelder tjenestereiser har Forsvaret lært å bli mer digitale fra korona-tiden. Forsvaret jobber nå aktivt med å redusere møteaktivitet og reising, legger han til.

Samtidig må vi også ha i bakhodet at noen tiltak ikke lønner seg for Forsvaret isolert sett, men kan være et kostnadseffektivt klimatiltak for samfunnet, sier forskningslederen.

For å illustrere dette har FFI brukt et eksempel der man tenker seg et hypotetisk klimatiltak i Forsvaret som kommer til å koste Forsvaret 500 kr per tonn CO2.

Etter hvert som resten av samfunnet får strengere krav til utslipp, vil kostnaden for å kutte neste tonn CO2 gå opp. Når denne kostnaden overstiger 500 kr per tonn CO2 vil det for samfunnet være mer effektivt å gjøre det hypotetiske tiltaket i Forsvaret enn å gjøre et dyrere tiltak i sivilsamfunnet.

Voie understreker imidlertid igjen at de operative evnene alltid vil trumfe miljøtiltak. – Men vi viser i disse rapporten eksempler på at det er teknologier og tiltak som ikke svekker operativ evne, men snarere styrker den.

Forskningslederen tror heller ikke på noen krise i NATO-landene når vi nå får en omlegging til større klimakutt i det millitære. – Jeg tror ikke det blir krise. Hele verden ser at det må gjøres endringer – i hvert fall i de allierte landene som vi forholder oss til. Men det vil nok bety en del omprioriteringer som kanskje for en periode kan bryte med tradisjonene om å hele tiden produser våpen og kampkraft, avslutter han.