Tekst: Morten Henriksen, Forsvarets veteraninspektør
Veteraninspektør Morten Henriksen. Foto: Forsvaret
Da forsvarssjef admiral Torolf Rein holdt sin årlige redegjørelse i Oslo Militære Samfund i november 1992, uttalte han at den siste tids internasjonale rapporter ikke hadde gitt ham et «overbevisende holdepunkt for å tro at menneskenaturen [hadde] utviklet seg til det bedre». Sommeren 1991 hadde det brutt ut krig i Slovenia og i Kroatia, og i april 1992 fulgte Bosnia etter. Krigene var svært brutale, med sjelerystende innslag av folkemord, etnisk rensning og seksuell vold.
Forsvaret ble tidlig involvert i de freds- og stabiliseringsoperasjonene FN opprettet i et forsøk på å overvåke og dempe krigshandlingene. Ved utgangen av 1993 hadde Norge sendt militæravdelinger, eller FN-observatører, til alle av Vest-Balkans land med unntak av Albania. I Adriaterhavet seilte norske fregatter, og ut fra Italia fløy Luftforsvaret humanitære nødhjelpsforsyninger.
I begynnelsen hvilte engasjementet på de ressursmessige rammene Norge hadde forpliktet seg til gjennom den nordiske FN-beredskapsstyrken, men også på en forsvarspolitisk og fagmilitær konsensus om at invasjonsforsvar – til tross for Sovjetunionens og Warszawapaktens oppløsning – fremdeles var Forsvarets hovedoppgave. Det betød at Forsvaret den første tiden hovedsakelig forsøkte å delta med det Johan Jørgen Holst en gang hadde kommet til å kalle for Norges «komparative fortrinn» i innsatsområder «utenfor NATOs virkeområde», nemlig militære avdelinger med et mest mulig humanitært tilsnitt.
Gradvis begynte imidlertid innretningen på de norske militære bidragene å endre seg. I løpet av høsten 1995 ble krigene i Bosnia og Kroatia avsluttet. I Bosnia sendte NATO inn 60.000 tungt væpnede soldater i håp om at det ville avskrekke partene fra å gjenoppta kampene. Norge fortsatte å stille militære støtteavdelinger som logistikk og sanitet det første året under NATO-kommando, men gikk fra 1997 over til i større grad å bidra med infanteriavdelinger.
Denne pendelen fortsatte å svinge da det brøt ut full krig i Kosovo i 1998. Luftforsvarets IRF-kampflystyrke og norske etterretningskapasiteter var det som nå ble etterspurt i alliansen. Da Kumanovoavtalen ble undertegnet i juni 1999 og freden på ny var sikret, ble den til da mest robuste norske hæravdelingen i internasjonale operasjoner sendt til Kosovo. Telemark bataljon brukte litt tid på oppsetningsperioden, men deployerte i oktober 1999. De neste seks årene fortsatte Norge å sende kampavdelinger, helikopterdetasjementer, spesialstyrker og etterretningsavdelinger til Kosovo. I 2005 ble den siste større norske avdelingen trukket tilbake fra Kosovo, men Norge fortsatte å sende stabsoffiserer, og annet militært personell, på kortere oppdrag, både i Bosnia og Kosovo helt frem til utgangen av 2020.
Jeg fikk æren av å være siste nordmann i uniform på Balkan, og dermed runde av nesten tre tiår med norsk militær innsats i regionen. Det var med blandede følelser jeg så det norske flagget bli firet i flaggborgen utenfor hovedkvarteret i Camp Butmir utenfor Sarajevo 14. desember 2020. Mye arbeid gjenstår dersom regionen som helhet skal kunne integreres i den vestlige sikkerhetsstrukturen. Jeg hadde da tjenestegjort to og et halvt år som Deputy Commander og Chief NATO-advisory team i Sarajevo.
Mye har skjedd i regionen i løpet av disse tre tiårene, og de syv selvstendige statene som tidligere utgjorde Jugoslavia (Slovenia, Kroatia, Bosnia-Herzegovina, Serbia, Montenegro, Kosovo og Nord-Makedonia) har i varierende grad utviklet og integrert seg mot EU og NATO. Det er fortsatt militær tilstedeværelse fra EU og NATO i Kosovo og Bosnia, og mange av de underliggende faktorene som utløste krigene i regionen på 90-tallet er fortsatt til stede rett under overflaten. Balkan er en interessant og frustrerende region, og man reiser ikke uberørt hjem etter å ha gjort tjeneste der.
Til sammen har mer enn 12 500 norske kvinner og menn tjenestegjort på Balkan fra 1991 til 2020. Det gjør dette til én av de største og mest langvarige oppdragene det norske forsvaret har stått i. Forsvaret ønsker derfor å anerkjenne innsatsen det norske personellet har gjort i regionen. 26. april i år inviterer Forsvaret derfor alle Balkan-veteraner til en stor jubileumsmarkering i tilknytning til Norsk Militær Tattoo på Akershus festning.
Velkommen og takk for innsatsen!