Av Inge Kampenes, tidligere sjef Cyberforsvaret
Cyberforsvaret inngikk i 2020 en samarbeidsavtale med Norges Esportforbund. Man skulle kanskje ikke trodd at esportutøvere var av interesse for Forsvaret, men det ligger flere årsaker til grunn for et slikt samarbeid.
Forsvaret og samfunnet som vi er en del av står midt i en periode med betydelig teknologisk utvikling, og dermed også betydelige utfordringer. Vi er allerede ett av verdens mest digitaliserte samfunn, men digitaliseringstakten fortsetter i et forrykende tempo. Samtidig er det mange som ser på digitaliseringen som en mulig sårbarhet, og som vet å utnytte svakhetene som dette fører med seg.
Digital kriminalitet er i betydelig fremvekst. Likeledes er det stadige utfordringer med tap av informasjon, personopplysninger og proprietær teknologi samt et rustningskappløp som preges av utvikling av offensive og defensive cyberkapasiteter til militære formål. Vi utsettes som samfunn for kriminalitet, etterretningsvirksomhet og alt fra desinformasjon til aktivisme og sivil ulydighet i det digitale rom.
Så godt som alle trusselformer som har preget Norge i alle år får også en digital side. Vi utfordres i den private sfæren, næringslivet utfordres, og vi ser utfordringer mot samfunnsikkerheten og statssikkerheten.
Samtidig er behovet for kompetanse betydelig. I alle lag av samfunnet vårt. Og behovet er større enn det vi evner å produsere. Vi utdanner dyktige ingeniører og teknikere i Norge, men etterspørselen vokser raskt, og mange kniver om de samme kloke hodene.
Det betyr, som Svendsen-utvalget fremhevet i rapporten «Økt evne til å kombinere menneske og teknologi – veier mot et høyteknologisk forsvar», at Forsvaret må tenke nytt. Det innebærer at vi må søke kompetanse på nye steder.
Norges esportforbund, personene de organiserer og interessentene deres, utgjør et betydelig volum av mennesker med en interesse og kunnskap om teknologi og den virtuelle verden. Enten det er ren IKT-kunnskap, eller kunnskap innenfor sikkerhet, kryptografi, IKT-nettverk eller virtualisering. Det er kompetanse som Forsvaret har interesse av, enten den er formell eller uformell. Samtidig ble det klart i vår tidlige dialog med Esportforbundet at det var få i deres organisasjon som så seg selv som relevante for Forsvaret, eller som vurderte Forsvaret som arbeidsgiver, og det ønsket vi å gjøre noe med som del av vårt samarbeid.
Spillbransjen, og de som er involvert i utvikling av spill, er blant de ledende i verden på flere områder. Eksempelvis det å gjøre det mulig for mennesker å leve seg inn i en kunstig virkelighet. Det er sentralt i utviklingen av mange dataspill, men også høyst relevant når Forsvaret skal utvikle nye kommando- og kontrolløsninger hvor mennesker integreres mer i kunstige, virtuelle miljøer.
Likeledes er også spillbransjen ledende på bruk av viktige teknologiområder, eksempelvis bruk av kunstig intelligens, stordatabehandling og maskinlæring. Dette er alle områder som Forsvaret vil måtte benytte seg av mer aktivt i fremtiden.
Noen tolker kanskje samarbeidsinitiativet dithen at vi mener at alle som spiller dataspill er fremtidens soldater. Det er nok både riktig og feil. Det er riktig fordi dataspillere stort sett inkluderer alle dagens ungdommer, men det er feil fordi det ikke er dataspillene eller spillingen i seg selv som er mest relevant. Esport er en sport og hobby som gjør at mange tilegner seg uformell kompetanse som er nødvendig for fremtidens Forsvar, og som kan medføre at de velger en utdanning i eller utenfor Forsvaret som er relevant og etterspurt hos oss.
Kompetanse er det sentrale nøkkelordet, og dagens og fremtidens Forsvar vil ha behov for kunnskapen og kompetansen som mange i esportmiljøet besitter.
Denne kronikken ble første gang publisert i Veteran i mars 2022.