Forskning viser at forsvarsfamilier har en del spesielle utforfordringer som gjør at de ofte har behov for ekstra oppfølging. Samtidig sentraliserer Forsvaret familieivaretakelsen og legger ned familiekoordinatorstillingene. Hvem blir sittende igjen med jobben, og har de tid og kompetanse til å ivareta arbeidet på en god måte? Hva har det betydd forsvarsfamiliene?